Etterlyser­ smartere mål

– Å prioritere 169 mål er det samme som ikke å prioritere noe som helst, kommenterer Lomborg.

Dansken ble rundt tusenårsskiftet verdenskjent som klimaskeptiker på grunn av bøker og artikler der han anklaget miljøbevegelsen for å overdrive sine påstander og spådommer om klimaoppvarmingen.

LES OGSÅ: Dette er FNs bærekraftsmål

Feil pengebruk

I stedet for å bruke tusenvis av milliarder på relativt virkningsløs klimakamp, vil Lomborg prioritere kamp mot fattigdom, som i neste omgang vil skape bærekraftig utvikling. Han levner ikke mye ære til FNs nye bærekraftige utviklingsmål.

– Man har produsert mer enn 15.000 ord og 169 utviklingsmål som er egnet til å skape hodepine. Man kan nesten konkludere med at de har kastet alt de har hørt inn i dokumentet, skriver Lomborg på nettstedet Inquirer.

LES OGSÅ: – Trenger ­revolusjon for å nå målene

Dansken mener det er en gigantisk tabbe å ende opp med så mange som 17 hovedmål og 169 delmål. Det gjør målene langt mindre tydelige enn de etter hans syn «relativt vellykkede» FNs tusenårsmål. Tusenårsmålene kunne summeres opp i totalt 18 ganske skarpe målsetninger for å kutte sult, fattigdom og dødelighet, samt få flere barn på skole og bedre adgang til helsetjenester, vann og sanitær.

Tapt mulighet

– Dessverre gir de 150 verdenslederne som samles i New York slipp på en mulighet som bare dukker opp én gang hver generasjon til å gjøre mye mer godt, skriver Lomborg.

Han mener mange av de 169 delmålene framstår som velmenende og uforpliktende svada, og i noen tilfeller er direkte skadelig. Han finner det meningsløst at mål som å hjelpe småskala fiskere og å fremme bærekraftig turisme er løftet opp blant verdens viktigste målsetninger.

– Man lover å oppnå «full og produktiv sysselsetting for alle kvinner og menn, inklusive unge og handikappede». Full sysselsetting kan være politisk populært, men det er både umulig, unødvendig og kan virke mot sin hensikt, mener Lomborg.

Nobel-vinnere

Lomborg leder Copenhagen Concensus Center og underbygger sine påstander med en rapport laget sammen med et panel av 120 ledende eksperter, deriblant norske Finn Kydland som fikk Nobels økonomipris i 2004.

LES OGSÅ: Må forebygge verre kriser

Ekspertpanelet mener at noen av målene ikke er verd satsingen, fordi én dollar i innsats bare vil gi litt mer enn en dollar i sosial gevinst. De anbefaler å prioritere 19 utvalgte mål, der hver dollar brukt kan gi 20 til 40 dollar i gevinst. Det er to til fire ganger høyere sosial «avkastning» enn dersom satsingen blir fordelt jevnt på de 169 målene som skal vedtas fredag.

Blant svært kosteffektive tiltak panelet anbefaler er økt behandling av tuberkulose, som årlig tar 1,5 millioner menneskeliv. Særdeles effektivt vil det også være å bekjempe underernæring blant barn. Et godt kosthold vil utvikle barns hjerner og muskler bedre, de får bedre skoleresultater og blir mer produktive samfunnsmedlemmer.

– Å sikre bedre ernæring for 68 millioner barn hvert år vil gi over 40 dollar i langsiktige sosiale fordeler for hver dollar brukt, konkluderer forskerne Bjørn Lomborg, Finn Kydland, Tom Schelling og Nancy Stokey.

De peker på fattigdom som den dominerende årsaken til en hel rekke store problemer, og mener vi må ta lærdom av hvordan land som Kina, Sør-Korea, India og Chile har oppnådd enorm reduksjon i fattigdom primært ved å legge til rette for åpnere handel.

Fossile subsidier

På miljø­siden foreslår panelet å prioritere tiltak som å beskytte korallrev, samt å fjerne de enorme subsidiene av fossilt brensel som beløper seg til 500 milliarder dollar i året. Det siste ville effektivt redusere forurensning og frigjøre ressurser til investeringer i helse, utdanning og infrastruktur.

– Å prioritere gode mål vil ­vesentlig øke fordelene til mennesker over hele verden i generasjoner framover. I stedet for øye­blikkelig tilfredsstillelse ved å love alt til alle, bør regjeringene heller konsentrere seg om å velge smarte utviklingsmål, sier forskerne i ekspertpanelet.

Følg oss på Facebook og Twitter!