Etterlyser oppvåkning

– I en koselig kultur som vår kan det ta tid å oppdage hva som skjer. Man trenger å anerkjenne at det er et skeivt maktforhold mellom ansatte og elever. Folkehøyskolen trenger en wake-up-call sier Anne Gjerding, internatleder ved Molde folkehøgskole, som Nordmøre og Romsdal indremisjon eier.

Metoo

Forholdet mellom
lærere og elever er et tema som angår metoo-problematikken, mener Gjerding, som har skrevet om dette i tidsskriftet Steg, utgitt av Norges Kristelige Folkehøgskolelag (NKF).

Da hun begynte å arbeide i folke­høgskolen for 18 år siden, hadde hun arbeidet med ungdom og seksualitet i fritidsklubber, i Utekontakten, blant tidligere prostituerte og i barnevernet.

– Naivt. Kulturen hun møtte i folkehøgskolen opplevde hun som naiv. Idealet for forholdet mellom elev og ansatte var et uskyldig og nesten kjønnsløst foreldre-barn-forhold, skriver hun.

– Man kan bli blind fordi man kjenner hverandre så godt, sier hun til Vårt Land.

Naiviteten kunne resultere i at tilsynslærer kunne henge rundt i korridorene mens elevene gikk til og fra badene under kveldsstellet sitt, eller at lærere hadde personlige samtaler på sengekanten til elevene nattestid.

Mangler distanse

– Hvorfor er dette så alvorlig?

– Man har ikke distanse og oppdager ikke så lett at man krenker grenser. Det er hyggelig å være bestevenn med læreren, men det gjør landskapet utydelig. Vi trenger å snakke om grøftene vi kan gå i, sier Anne Gjerding.

– Har det kristelige folkehøgskolemiljøet vært uprofesjonelt?

– Det har vært litt uforstand. Dette er også produkt av en kristen kultur der man har vært forsiktig med å tenke høyt om kjønn, sier hun.

LES OGSÅ: Flere kirkelige fellesråd mangler skriftlige varslingsrutiner for seksuell trakassering og overgrep

Trygge elever

På Molde folke­høgskole skjedde en forandring for rundt seks år siden, lenge før Metoo. Den økte bevisstheten viser seg for eksempel i at en mannlig tilsynslærer på forhånd forsikrer seg om at han i løpet av en helg kan se innom en kvinnelig elev som er syk.

– Det gjør eleven trygg, sier Gjerding.

Den samme utviklingen har skjedd på Valdres folkehøgskole som Norges KFUK-KFUM eier. Rektor Jens Rindal har 20 år bak seg i folkehøgskolen. Lærere går ikke inn på elevenes rom. Rommene der det foregår samtaler mellom lærer og elev har for eksempel glass i døra.

– Vi har laget rutiner og retningslinjer som reduserer muligheten for at noe galt kan skje, sier han.

En dømt

74 lærere, assistenter og barnehageansatte er dømt, tiltalt eller siktet i overgreps­saker i årene fra 2010 til 2017 viser en kartlegging som Utdanningsnytt har gjort.

En av lærerne var ansatt ved en folkehøgskole. I lagmanns­retten ble han i 2015 dømt for overgrep mot en nitten år gammel elev. Læreren ble ikke fradømt retten til å være lærer.

LES OGSÅ: – Kirken er for feig til å sette tydelige grenser

Varsles lite

Med flere tusen elever innom hvert år, er det sannsynlig at overgrep mellom skjer mellom elever på folkehøgskoler, mener Anne Gjerding. I 2014 ble en ung mann dømt for voldtekt mot en kvinnelig elev ved en folkehøgskole i Nord-Norge.

Det bekymrer henne hvis skolen ikke blir varslet om krenkelser. Da er det vanskelig å ta fatt i. Det kan for eksempel være fordi den krenkede eleven vil skjule at hun har sneket seg ut fra
internatet og gått på «byen» uten permisjon.

«Det kan også skje at de ikke vil snakke om uønsket oppmerksomhet fra romkameraten, fordi de ikke vil ‘oute’ den andre
eller si noe om sin egen legning», skriver hun i artikkelen.

LES OGSÅ: – Vi må revitalisere debatten om seksualmoral

Blandede internat

Det har blitt vanlig at gutter og jenter bor på samme internat på skolene. Både Gjerding og Rindal er tydelig på at dette ikke bidrar til, men hindrer krenkelser.

– Det er så klin gjennomsiktig. Det forebygger. Skjer krenkelser, er det stor sjanse at vi vil få vite om det, sier Anne Gjerding.