Nyheter

Etterlyser kvinner i barnebibler

Bibelens kvinnelige forbilder blir nedprioritert og luket ut av barnebiblene, mener bibelforsker Ingunn Aadland.

Bilde 1 av 2

– Det finnes helt klart en blindsone blant forfattere og teologer i hvordan man fremstiller kvinner i bibelhistorier for barn og ungdom. Kvinnen blir ofte fremstilt som en synderinne, sier Ingunn Aadland, teologisk rådgiver på IKO - Kirkelig pedagogisk senter.

For noen uker sider skrev Vårt Land om at forskere ved MF vitenskapelig høyskole etterspør flere tekster med kvinnelige hovedkarakterer i trosopplæringen.

Aadland forsker på det hun kaller «Kvinnen i den kulturelle Bibelen» – altså hvilke ideer samfunnet har om hva bibelen er, og hvordan disse kommer til uttrykk både i hvilke bibeltekster som brukes, og hvordan disse fortelles.

– Forskningen min viser at når fortellinger skal kokes ned, så forsvinner kvinner ut av dem, sier hun.

LES MER: Kvinner forsvinner i trosopplæringen

«Den kulturelle bibelen»

Aadland deltok nylig på verdens største internasjonale konferanse innen bibelforskning i Colorado, der hun la frem deler av forskningen.

Hun mener at de glemte kvinnene er et symptom på vår egen kultur. Vi formes av Bibelen, men vi er også med «å lage» Bibelen.

– Når jeg sammenligner barnebibler med bibeltekster forverres ofte den patriarkalske tendensen, sier hun.

Fordommer

En fortelling som illustrerer problemstillingen er fortellingen om Marta, Maria og Lasarus i Johannesevangeliet. Johannesevangeliet fremstiller alle tre som nære venner av Jesus. I bibelbøker for barn og ungdom er derimot Lasarus hovedperson og Jesu venn. At Jesu føtter blir vasket er ofte mer sentralt enn at det er Maria som gjør det.

– I de teologiske prioriteringene ser det ut til å ligge en kjønnsfordom, sier hun.

Aadland mener vi burde reflektere over hvorfor vi tenker at enkelte fortellinger er mer teologisk viktige enn andre.

– Vi kan ikke bare skylde på at Bibelens antikke tekster er utdaterte. Det har noe å gjøre med vår kultur og hvordan vi velger tekstene og perspektivet i formidlingen av dem, sier hun.

LES MER: Klargjørende om kjønn og identitet

Et kritisk blikk

Aadland påpeker at det er umulig å unngå å bli farget av tiden vi lever i. Vårt kulturelle filter bestemmer på mange måter vår evne til forståelse og formidling av tekst. Også individuelle faktorer spiller inn.

– Ingen kan unnslippe seg selv i en fortolkning. Det bør heller ikke være meningen. Samtidig skal vi være kritiske til våre egne holdninger og vektlegginger, sier hun.

Aadland mener det særlig er én ting å jobbe med i bibellitteraturen.

– Vi må selvsagt løfte frem kvinnelige fortellinger, men like viktig er det å gå gjennom de samme gamle fortellingene på ny. Får vi fram Miriam i Eksodusfortellingen? spør Aadland, med henvisning til profeten som var Moses' søster.

Løfter frem Maria

Aadland fremhever at barnebibler former seg etter målgruppen på samme måte som en avis gjør for sine lesere. Hun mener det er påfallende at trosformidlere ikke er flinke nok til å framheve Bibelens positive kvinneskikkelser.

– Mange tenker «Sånn er Bibelen», men vi er jo ikke låst til å formidle bibelhistorien på denne måten, sier hun, og mener mange er for passive i sin lesing av bibelfortellingene.

Aadland viser til voldelige sider ved Gud nedtones i barnebibler, samtidig som de fremmer en «snill Jesus».

– I dette perspektivet er det påfallende at vi ikke i større grad har behov for å redde Bibelen fra framstillingene om kvinner som syndere. Snarere forsterkes dette i bibelbøker for barn og ungdom, sier hun.

LES MER: England tilbyr nordirske kvinner gratis abort

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter