Etterlyser HEF i asylkamp

– Jeg tenker at Human-Etisk Forbund kunne stått opp for de ikke-troende asylsøkerne, slik Kirke–Norge, med både biskoper, menigheter og enkeltpersoner, har stått opp for de kristne konvertittene, sier Oddbjørn Hartvigsen.

Sammen med en liten gruppe med privatpersoner har han engasjert seg i saken til en afghansk, ikke-troende asylsøker som søkte beskyttelse i Norge fordi han fryktet konsekvensene av å bli returnert til hjemlandet. Gruppen består av både kristne og humanetikere.

Afghaneren ble trodd av UNE, men likevel returnert til hjemlandet – tre uker før saken skulle prøves for lagmannsretten.

Ved flere anledninger har Hartvigsen forsøkt å involvere Human-Etisk Forbund (HEF) i saken.

LES MER: Biskop engasjerte seg for asyl-konvertitt

Enkeltsaker

– Når vi har blitt kontaktet, har vi sagt at vi ikke kan involvere oss i enkeltsaker som går for retten. Det er en sak som domstolen må ta stilling til. Men vi vil selvfølgelig stille opp eller foreslå kompetente personer dersom det er ønskelig med vitneførsel, sier Kristin Mile, generalsekretær i HEF.

– Hvis ikke HEF kan engasjere seg i enkeltsaker om ikke-troende asylsøkere, hvem skal gjøre det da?

– Jeg er veldig i tvil om hva vi kunne bidratt med. Dette er ikke nødvendigvis folk som har konvertert til humanismen. Det er ingen automatisk sammenheng mellom frafall fra tro og tilslutning til det humanistiske livssynet.

LER MER: LES MER: Pinsevenner vitnet – konvertitt får bli

Ikke ressurser

Mile mener HEF mangler den nødvendige kompetansen og de økonomiske ressursene til å bidra med generell støtte.

Det reagerer Oddbjørn Hartvigsen på.

– At HEF ikke skal ha kompetanse eller ressurser, synes jeg er rart. De må kunne bidra med en kontaktperson eller advokat som kan se på det prinsipielle ved denne saken. Selv om det angår få, så er det en viktig sak for dem det gjelder.

Nye regler

De nye asylpunktene som ble fremforhandlet mellom KrF og Frp tidligere denne måneden legger opp til at asylapparatet skal ha tettere kontakt med en rekke kristne trossamfunn og organisasjoner.

Ingen andre livssyn er blitt diskutert. Det vil HEF følge opp.

– Vi vil sende brev til både KrF og innvandringsministeren og presisere at dette ikke bare er et spørsmål om kristne konvertitter sin sikkerhet, men en problemstilling som angår flere grupper, sier Mile.

LES MER: Kirken har ikke veto i konvertittsaker

Liten gruppe

Seksjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE), Lars Erik Andersen, forteller at gruppen med ikke-troende asylsøkere er svært liten.

– Vi har ikke presise tall, men antar at det er færre en ti personer per år som hevder seg forfulgt fordi de er ikke-troende.

Den afghanske asylsøkeren ble tidligere i år, etter at Utlendingsnemndas beslutning var prøvd i retten, returnert til Afghanistan. Begrunnelsen er at han kan holde en lav profil som ikke-troende.

LES MER: Vil snakke med Solberg om konvertitter

Ulike nettverk

– Hvis du offentlig går ut og sier at du har forlatt troen, så kan det være et problem. Hvis du holder en lav profil, så vil du trolig ikke få store problemer, sier seniorforsker Arne Strand ved Christian Michelsens institutt.

Han forklarer at det finnes intellektuelle miljøer hvor det er enklere å leve som ikke-troende.

Det mener Elisabeth Eide, professor ved journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus, vil være vanskelig i denne konkrete saken.

– UNE har konkludert med at han kan holde en lav profil, eller finne et intellektuelt miljø der det å være ikke-troende er greiere. Det siste er vanskelig for hans del, for disse miljøene er nokså elitepreget og lukket. Myndighetene tar en risk når de velger å sende en mann tilbake til en slik tilværelse.

Både Eide og Strand vitnet i saken til den afghanske asylsøkeren.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!