Etterlatte: 22. juli-senteret sårt, men fint

– Her presenteres en sann historie om hva som skjedde den dagen. Ingenting er lagt til eller trukket fra. Det er sterkt nok som det er, sier leder Lisbeth Kristine Røyneland i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene til NTB.

Om lag 500 etterlatte, pårørende, naboer og andre berørte besøkte 22. juli-senteret dagen før den offisielle åpningen. Røyneland sier reaksjonene har vært at senteret er fint og sterkt, men samtidig sårt fordi det er så konsentrert.

Det første rommet i senteret er et minnerom hvor det henger enkle portretter av dem som ble drept, med kort informasjon om navn, alder, bosted og hvor de mistet livet. I likhet med minnestedet Lysningen på Utøya er det noen pårørende som fortsatt trenger mer tid før de vil ha navnet og bildet av sine kjære offentlig, forteller Røyneland.

LES OGSÅ: Trapper ned markeringen av 22. juli

Rå omgivelser

Inne i hovedrommet, det som tidligere var en kantine, henger en 17 meter lang tidslinje med private bilder og bilder fra medier, Twitter-meldinger og informasjon om hva som skjedde 22. juli 2011 og videre inn i natten.

– Her er det stor plass, slik at det er rom for de besøkende å velge hva de vil ta inn og i hvilket tempo, sier Tor Einar Fagerland, prosjektleder for utstillingen.

Tidslinjen henger direkte på rå betong og sponplater. Glassveggene som var her tidligere, ble knust da bomben smalt, og et stillas sikrer at taket ikke faller ned.

Institutt for historiske studier ved NTNU har hatt det faglige ansvaret for senteret, og Fagerland forteller at de har rørt minst mulig i rommene.

På tidslinjeveggen henger også tidligere statsminister Jens Stoltenbergs notat fra sent på fredagskvelden for fire år siden, der det blant annet framgår at han visste at mange var drept og at gjerningsmannen var norsk.

LES OGSÅ: Netthetsen tar ikke pause

– Unødvendig kritikk

På fem paller i midten av rommet står restene av varebilen Anders Behring Breivik parkerte ved hovedinngangen til Høyblokka i Regjeringskvartalet. I lasterommet lå en egenprodusert bombe på cirka 950 kilo.

– Det har vært en del kritikk av at bilen stilles ut, men understellet av bilen er egentlig bare en jernting som er bevismateriale, sier Røyneland i Støttegruppen. Hun understreker at bilrestene ikke er det senteret dreier seg om.

– Dette er et sted for læring, hvor skoleungdom inviteres for å se hvordan radikalisering i ytterste konsekvens kan ende, sier hun og får støtte av nestleder John Hestnes i Støttegruppen.

– Det har vært en del kritikk på forhånd, men man må se ting før man uttaler seg. Jeg håper virkelig at kritikerne kommer og ser senteret selv når det åpner for allmennheten, sier Hestnes.

LES OGSÅ: Breiviks bombebil skal stilles ut

Sted for refleksjon

77 mennesker mistet livet i angrepene mot regjeringskvartalet og Utøya sommeren for fire år siden. I det siste rommet i 22. juli-senteret henger bilder av hvordan landet reagerte på terroren.

– Bildet av tusenvis av mennesker som samles på Youngstorget for å synge «Barn av regnbuen» gir deg følelsen av at vi vant. Vår reaksjon er noe jeg håper og vil at fremtidige generasjoner skal lære av, sier AUF-leder Mani Hussaini til NTB.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) står for den offisielle åpningen av senteret onsdag.

– Vårt mål er at 22. juli-senteret skal være et sted for refleksjon og et sted for læring. Åpenhet og kunnskap er vårt viktigste vern mot vold og ekstremisme, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!