Etiopisk ungdom forventer jobber

Etiopiske myndigheter har innført unntakstilstand etter at statsminister Hailemariam Desalegn gikk av torsdag. Ifølge den engelskspråklige avisa Addis Standard er planen foreløpig at unntakstilstanden gjelder i seks måneder. Etiopia innførte også unntakstilstand etter store protester mot regjeringen høsten 2016, og denne ble først opphevet i august 2017.

Den siste tiden har det vært uroligheter, misnøye og åpne demonstrasjoner flere steder i landet.

Vil ha relevante jobber

Svein Ege, som er førsteamanuensis i afrikanske studier på NTNU, og ekspert på Etiopia, mener misnøyen primært dreier seg om korrupsjon og forventninger som ikke blir innfridd.

– Mange er misfornøyde med vanstyre, korrupsjon og løgner. Samtidig har den etiopiske befolkningen høye forventninger til regimet, som de ikke alltid klarer å innfri. Etiopiske ungdommer som tar høyere utdanning vil ha relevante jobber, som regimet ikke klarer å levere, for eksempel.

Ingen klar plan

For Ege virker det som det etiopiske regimet og regjeringspartiet sliter med å stake ut kursen framover.

– Desalegns avgang virker uplanlagt. Den kommer etter at man løslot en rekke politiske fanger i januar og februar, deriblant flere ledende opposisjonspolitikere. Samtidig vet man at statsministeren har vært under press. At man innfører unntakstilstand så fort etter hans avgang, tyder på at regjeringspartiet ikke har noen klar strategi, sier Ege.

Han peker også på blandede signaler fra de etiopiske myndighetenes hold de siste dagene. Enkelte talspersoner sa at unntakstilstanden ville bli innført, andre benektet det, og det var også lenge uklart hvor lenge den ville vare.

– Om avgangen hadde vært planlagt, ville de kanskje hatt en mer inkluderende tilnærming til opposisjonen umiddelbart etter statsministerens avgang, mener Ege.

LES OGSÅ: Ber Norge utfordre Etiopia

Vil ikke spå

– Det som trengs, i mine øyne, er en nasjonal konferanse med regjering og opposisjon, der man får satt det politiske systemet på nytt. Hva regimet gjør med den nye ledelsen er også svært spennende: dersom den nye statsministeren kommer fra Tigray-folket, kan det skape nye problemer.

Han er imidlertid ikke villig til å spå fremtiden.

– Jeg vil ikke spå hvordan dette går. Det kan gå veldig bra, eller veldig dårlig, sier Ege.

– Den forrige unntakstilstanden innebar egentlig en lovliggjøring av allerede utstrakt praksis. Det er uklart hva den nye unntakstilstanden innebærer, men det er et varsel om at harde tiltak kan bli tatt i bruk for å kontrollere situasjonen.

LES OGSÅ: Vil sluse mer bistand rett til partnere i sør

Partistrid

Årsaken til urolighetene og unntakstilstanden skal være indre stridigheter i regjeringspartiet EPRDF. Partiet er egentlig en koalisjon mellom partier for de fire største etniske gruppene i landet, og har sittet ved makten siden 1991. Det skal ha vært strid innad i partiet helt siden Meles Zenawi, som hadde vært landets statsminister siden 1991, døde i 2012.

– Den politiske situasjonen ble veldig uklar da Zenawi døde. Hailemariam Desalegn var nesten en slags nødløsning. Han har ikke noen sterk politisk maktbase, og selv om han kommer fra landets sørlige regioner, blir han sett på som en slags nikkedokke for tigrayene, sier Ege.

Han sier det er uklart hvorvidt regimet ønsker videre liberalisering eller innstramming i politikken.

– Det finnes medlemmer av regjeringspartiet som vil ta opposisjonen inn i varmen i større grad, blant annet for å få friske ideer inn i systemet, sier Ege.

Etnisk spenning

Tigray-folket er bosatt nord i Etiopia, og utgjør knappe seks prosent av den etiopiske befolkningen, men partiet Tigray People's Liberation Front utgjør kjernen i EPRDF-koalisjonen. Landets to største etniske grupper, oromoene og amharaene, bor på høysletta der blant annet hovedstaden Addis Ababa ligger, og det er særlig blant disse gruppene det har vært uroligheter de siste årene. Ifølge Ege skal gnisten som tente de første opptøyene i 2015 ha vært en planlagt utvidelse av hovedstaden.

– Oromo-folket som bor rundt byen var veldig lite fornøyde med dette, sier Ege.

I tillegg skal mange ha protestert mot det etiopiske regimets menneskerettighetsbrudd.

LES OGSÅ: Fond mot flyktningar

Innstramming

I tillegg til vakuumet etter Zenawis død, peker Ege på regimets innstramminger etter valget i 2005.

– EPRDF holder gjerne regelmessige valg, men de tillater ikke en reell opposisjon. I 2005 fikk de seg imidlertid en reell vekker, da opposisjonspartiene gjorde det mye bedre enn forventet. Opposisjonen hevdet blant annet at de vant valget i Addis Ababa.

I dag er opposisjonen i Etiopia knapt virksom på landsbygda. Gjennom en blanding av trusler, samarbeid mot lokal opposisjon og sanksjoner mot opposisjonsmedlemmer beholder regjeringspartiet kontrollen.

– Dette fører til at det er mye misnøye som ikke får utløp gjennom fredelige kanaler, som politiske partier eller den frie pressen, sier Ege.