Et varmt håndtrykk for Nobels fredspris?

Med verdenspressen for sine føtter kunne partene i går presenterte et signert dokument der Nord-Korea forplikter seg til å arbeide for en fullstendig atomnedrustning på Koreahalvøya.

– Det er flott at de to lederne møttes og serverte hverandre høfligheter i stedet for å skjelle hverandre ut. Men det er høyt opp og langt fram før dette manifesterer seg i en reell kjernefysisk nedrustning, sier en skeptisk professor Geir Lundestad, mangeårig sekretær for Nobelkomiteen.

LES ANALYSEN: Grunn til jubel?

Nobelaktuelle Trump og Kim

Allerede før toppmøtet i Singapore var spekulasjonene i gang: Vil Donald Trump drive fram en historisk fredsavtale og gjøre seg fortjent til Nobels fredspris? Kan vi få et scenario der anti-internasjonalisten Trump mottar hyllest i Oslo rådhus med diktatoren Kim Jong-un ved sin side?

– Det er svært usannsynlig. USA har et klart mål om at Nord-Korea skal gi opp alle sine atomvåpen, men det er særdeles lite trolig at det nordkoreanske regimet vil gi fra seg et slikt pressmiddel, sier Lundestad.

Hvis partene likevel skulle lykkes med kjernefysisk nedrustning, tror han fredsprisen tidligst er aktuell i 2019.

Uforutsigbare ledere

– Vi vet jo hvor uforutsigbare de to lederne er og hvordan Trump presenterer alt han gjør som en stor suksess, mens andre framstilles som gedigne fiaskoer. Nei, her må vi ta det helt lugnt og se hvordan det utvikler seg, sier Lundestad.

– Kan Nobelkomiteen eventuelt forbigå en fredspris til aktørene bak en så sentral fredsavtale?

– Nobelkomiteen er ikke redd for å dele ut kontroversielle priser, men det er klart at det trekker veldig ned for komiteen at Trump bærer med seg en tung bagasje der han er i ferd med å rive opp hele den internasjonale strukturen som møysommelig er utviklet etter 2. verdenskrig, sier Lundestad.

LES MER: Fra fattigdom til OL-sjarm

Nobelhistoriker: Må belønnes

Nobelhistoriker Asle Sveen mener det er svært vanskelig å komme unna Nobels fredspris til partene hvis det blir en fredsavtale og en allment akseptert nedrustningsavtale på den koreanske halvøy.

– Det vil i så fall være en av de større fredsbegivenheter i nyere tid, men den må bli langt mer håndfast før det vil være aktuelt for Nobelkomiteen å belønne avtalen med fredsprisen, sier Sveen.

Han minner om tidligere brutte avtaler og store forhåpninger som er gjort til skamme, inklusive da Nobels fredspris i år 2000 ble tildelt Sør-Koreas president Kim Dae-jung for å ha bidratt til fred og forsoning med Nord-Korea.

– Det var en ren bløff, der Nord-Koreas diktator Kim Jong-il ble betalt for å bli med på et toppmøte med den sørkoreanske presidenten i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang, sier Sveen.

LES MER: Norge gav opp ambisjonen

Diktator får fredspris?

Sveen sier det er veldig spesielt med en omstridt amerikansk president som skryter av en «kjernefysisk diktator», og direkte sensasjonelt hvis det skulle ende med at de blir tildelt Nobels fredspris sammen med Sør-Koreas president Moon Jae-in.

– Både Trump og Kim er svært kontroversielle. Kan det i seg selv hindre en fredspristildeling?

– Kan man gi samme pris til en brutal diktator til Nord-Koreas leder, som til «helgenen» Mor Theresa? Ja, for Nobelprisen er ikke en premie for god oppførsel. Det har vi sett mange eksempler på i tidligere kontroversielle tildelinger, sier Sveen.

Terroranklagede fredsprisvinnere

Sveen viser til priser til svært omstridte og dels terroranklagede personer som PLO-leder Yasir Arafat og Israels statsminister Menachem Begin med sin fortid i den sionistiske militante gruppen Irgun, til egyptiske Anwar Sadat som beundret Hitler fordi han gikk mot britenes okkupasjon av Egypt, og til Vietnam-krigerne Henry Kissinger og Le Duc Tho.

– Det vil uansett vil være svært kontroversielt å gi fredsprisen til en person som blant annet har fått henrettet sin egen onkel med en luftvernkanon. Like fullt kan man forsvare at en fredsavtale på den koreanske halvøy må være overordnet alt annet, sier Asle Sveen.

LES MER: Historisk farlig verden

Nobelpris som hjelpende hånd

Flere fredspriser har hatt preg av å være en «dytt i ryggen» til pågående prosesser, inklusive prisen til Barack Obama for hans gode intensjoner om atomnedrusting og mellomfolkelig forbrødring.

– Obama hadde den store fordelen framfor Trump at han gav uttrykk for akkurat de samme idealer som Nobelkomiteen: Fremme av internasjonalt samarbeid, nedrustning, menneskerettigheter og globalt miljøansvar. I seg selv er ikke det nok til å få fredsprisen, men det hjelper, påpeker Geir Lundestad.

Nobels testamente

Fredrik S. Heffermehl, jurist, fredsaktivist og ekspert på Nobels fredspris, sier at toppmøtet åpner for en fantastisk utvikling som kan bidra til en fredeligere verden. Han synes likevel ikke partene kan belønnes med Nobels fredspris.

– Alfred Nobel la til grunn for prisen en mye mer grunnleggende visjon om hvordan man skulle få til verdensfred og forebygge nye kriger. I dette tilfellet har vi to aktører fra USA og Nord-Korea som i høy grad tror på militærmakt. Begge er med på å dyrke det store bedraget om at stadig større våpenarsenaler kan gi menneskene sikkerhet. Våpnene gir oss det motsatte, sier Heffermehl.