Politikk

Et skritt bort fra Frp-samarbeid

Nye KrF-fylkesledere levner liten kjærlighet til Frp og ingen av dem utelukker Ap-samarbeid.

De fleste av KrFs fylkeslag har nå avholdt årsmøte. Flere store lag har fått nye fylkesledere – deriblant Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Akershus og Oslo.

De nye kostene vil få en sentral rolle i strategiprosessen partiet er inne i etter fjorårets krisevalg. Det skal munne ut i et tydeligere politisk prosjekt, som i sin tur vil legge føringer for sidevalget det tydelige samarbeidsvalget Knut Arild Hareide har varslet før neste stortingsvalg.

Hva mener de nye fylkeslederne om samarbeid og politisk prosjekt? Vårt Land tok ringerunden.

LES OGSÅ: Ber Hareide ta samarbeidsvalget

Sabla dårlig idé

Sogn og Fjordanes avgåtte fylkesleder Trude Brosvik har vært tydelig på at den politiske avstanden til Frp utelukker regjeringssamarbeid – og at sentrumspartiet KrF må kunne samarbeide begge veier. Etterfølgeren, Beate Bondevik Lie, tenker i lignende baner:

Jeg hører ikke til dem som synes regjering med Frp er en sabla god idé. Avstanden for stor. Sylvi Listhaugs måte å snakke om medmennesker på viser det, sier hun, og legger til:

– Jeg er vel en typisk Sogn og Fjordane KrF-er, mer midt i landskapet enn Hordaland og Rogaland. Jeg har inntrykk av at flere der har presset på for å gå inn i regjeringen. Her er ikke det akkurat et folkekrav.

– Mener du KrF i prinsippet bør kunne samarbeide begge veier?

– Ja. Jeg står i sentrum politisk og mener det.

Beate Bondevik Lie kommer fra distriktskommunen Luster og er opptatt av et likeverdig tjenestetilbud i distriktene.

LES OGSÅ: Hareide varsler klar tale om samarbeid

Litt til venstre

I Akershus ble Arne Willy Dahl valgt til Ingunn Ulfsteins etterfølger. Hun har vært forsiktig i samarbeidsdebatten, men tydelig på at sentrum/Høyre-samarbeid er førstevalget. Dahl plasserer seg derimot ganske presis litt lenger til venstre i partiet:

– På en skala fra én til ni – der én er venstre, fem er sentrum og ni er høyre – så er jeg en firer. Med

På årsmøtet flagget han en tydeligere klimapolitikk og kamp mot økte økonomiske forskjeller som hjertesaker han vil ta med seg inn i KrFs strategiprosess.

– Med mitt utgangspunkt i klimasaken, er kanskje Frp de vi står lengst unna, sier han.

I nabofylket Oslo tar Espen Andreas Hasle over etter Ann Kathrine Skjørshammer. Hun har vært tydelig på at KrF hører hjemme på borgerlig side i samarbeidsspørsmålet – også med Frp på laget – og at Ap-samarbeid bør utelukkes.

Hasle, som er sokneprest på Manglerud, er ikke like klokkeklar. Han mener KrF bør søke makt, at den ligger i regjering, men at samarbeidsvedtaket i utgangspunktet utelukker regjering denne perioden.

Hasle beskriver Oslo-laget som delt om samarbeid:

– Vi favner hele bredden i partiet. Noen vil inn i regjeringen fortest mulig mens andre absolutt vil unngå det. Det er også inntrykket mitt av hele KrF. Selv mener jeg prinsipielt at det ikke er lurt å avvise noen, og at det gjelder begge sider. Når jeg leser hvordan enkelte statsråder fra Frp agerer i sosiale medier, blir det ikke fristende å samarbeide med dem. Samtidig så ser jeg jo også hvordan det rødgrønne byrådet i Oslo i gjør smålige kutt i budsjettene til rusmisbrukere og innvandrerkvinner.

Han trekker fram «hjerte for de svakeste» i bred forstand – fra kamp mot sorteringssamfunn til utenforskap– som hans hjertesak. Men han er også opptatt av frivilligheten og organisasjonslivet som viktig for et meningsfylt liv.

LES OGSÅ: Hareide: KrF må velge bort flere saker

Utålmodige i Rogaland

Alle fylkeslederne Vårt Land på at strategiprosessen nå får gå sin gang. På årsmøtet i Rogaland, KrFs største fylkeslag, fremmet derimot Rogaland KrFU et resolusjonsforslag. Forslaget, som tok til orde for å gå inn i Solberg II-regjeringen, kom imidlertid ikke opp til avstemning. Flere skal ha reagert på det de opplevde som press fra nestleder Olaug Bollestad om å droppe det.

Oddny Helen Turøy valgt til ny fylkesleder på det samme årsmøtet. Når Vårt Land spør om hvor hun vil plassere seg i KrF landskapet i sak og samarbeidssyn, forteller hun om en utålmodighet på grasrota i fylket:

– Når gjelder sak: Lokallagene ønsket å være med på et tidligere stadium strategiprosessen. Mange er utålmodige etter å bidra. For meg og resten av fylkesledelsen er det viktig at strategiprosessen er forankret godt nedover i organisasjonen.

– Kan du utdype?

– Det er ikke sikkert de skulle vært involvert tidligere, men partiledelsen skulle kanskje vært tydeligere i informasjonen om når medlemmene og lokallagene skal involveres. Mange sitter med spørsmål om når i prosessen de kan være med på å ta det veivalget. På landsstyremøtet i april kommer det første forslaget fra ledelsen på strategi. Da er det viktig å involvere lokallagene og medlemmene.

– Hva er ditt samarbeidssyn?

– Jeg ønsker mest mulig KrF-politikk uansett samarbeid. I utgangspunktet ønsker jeg et sentrum/Høyre-samarbeid, ikke Frp. Men vi må være pragmatiske og velge noe upopulært hvis målet er å sitte i regjering.

– Med andre ord: det er lettere å være pragmatisk med fløypartiet Frp enn fløypartiet SV, fordi du foretrekker Høyre?

– Ja.

Turøy trekker fram menneskeverdspørsmål og kamp mot sorteringssamfunnet som en hjertesak hun mener partiet bør prioritere – og familiepolitikken.

PER ANDERS HOEL: «KrF skal finne seg selv i full fart»

– Må kunne samarbeide begge veier

I et annet stort fylkeslag, Hordaland, vant sentralstyremedlem Dag Sele en knepen seier foran Beate Husa. To stemmer skilte dem.

Avgått fylkesleder Pål Kårbø var partiets tydeligste røst for å gå i regjering med Frp. Sele har derimot vært en uttalt kritiker av å gå i regjering med Frp denne perioden mens Husa lå nærmere Kårbøs syn enn ham.

– Jeg mener ledervalget ble overtolket. Det er ikke så stor forskjell på oss, tror jeg, men vi er uenige om Frp og det var det man fant, sier Sele, som fortsetter:

– Men både ledervalget og debatten på årsmøtet etter Knut Arild Hariedes og Pål Kårbøs taler viser veldig klart at Hordaland KrF ikke er så forskjellig fra KrF ellers. Hele det politiske spekteret er representert her. Her er det mange som ikke kan se for seg et Frp-samarbeid, noen som kan og noen kan se for seg et situasjonsbestemt samarbeid med venstresiden.

Hva mener du med situasjonsbestemt?

– For et sentrumsparti er ethvert samarbeid situasjonsbestemt. Vi skal ikke defineres som del av en side.

– Står man i fare for det?

– Ikke nødvendigvis, men vi er i en situasjon der vi bør tenke oss nøye om. Hvis vi konsekvent vender oss til en side, kan det gå på bekostning av vår sentrumsprofil.

Hva mener du selv?

– Jeg oppfatter meg veldig i sentrum på høyre/venstre-aksen. KrF bør som sentrumsparti kunne samarbeide begge veier. Det er sakene som er avgjørende.

Så du utelukker ikke at strategiprosessen munner ut i Frp-samarbeid?

– Jeg anser det som veldig usannsynlig. De politiske forskjellene er store. Men prinsipielt må vi vurdere alle muligheter.

Han peker på noen overordnede verdier, som han mener KrF bør prioritere i strategiprosessen: likeverd, rettferdighet og fellesskap.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk