Et skjebnesvangert møte

Handelsmannen ­Muhammed Ibn ­Abdullah fra Mekka­ i Arabia sto i året 610 fram og forkynte åpenbaringer han hevdet å ha fått fra Gud gjennom engelen Gabriel. Hoved­budskapet var at det finnes­ bare én Gud, og kritikk av de mange gudene araberne hadde.

Muhammed truet dermed både den religiøse autoriteten og de økonomiske interessene knyttet til gudsdyrkelsen i ­Kabaen i hans hjemby. Han ble etter hvert omstridt. Men han fikk også tilhengere.

I 620 kom en delegasjon fra byen Yathrib til Mekka og spurte om Muhammed ville komme og overta ledelsen i byen og ordne­ opp i konfliktene mellom de ulike klanene der. Det var den største byen i området og lå i et fruktbart område for jordbruk. Han ble altså ikke leder for et nomadesamfunn i ørkenen.

Profet og hersker

I de to neste­ årene planla Muhammed og hans tilhengere flyttingen til Yathrib, som senere fikk navnet Medina al Nabi (profetens by). Det skjedde i 622, og der begynner muslimenes tidsregning. Muhammed kom som byens­ ­politiske leder. Han forventet også å bli akseptert som religiøs leder og profet.

Det viste seg å ikke bare være enkelt. Det var ikke alle klanene som godtok Muhammeds lederskap, og han møtte opposisjon og motstand. Særlig skuffet det ham at de jødiske klanene ikke aksepterte ham som profet.

Koranen har jo mye felles stoff med jødenes hellige skrifter­, ikke minst troen på den ene Gud. Muhammed bestemte først at tilhengerne hans skulle be vendt mot Jerusalem. Han må ha sett det som han var en profet i samme tradisjon som jødene.

Jødene

At jødene ikke godtok ham som religiøs leder svekket hans autoritet. Muhammed gikk derfor til angrep på de jødiske klanene. To av dem ble jaget fra byen. I den tredje ble mennene massakrert. Trolig er disse konfliktene bakgrunnen for en del av de fiendtlige utsagnene om jøder i Koranen. Åpenbaringene­ Muhammed fikk i Medina er preget av at han ikke lenger var opposisjonell vekkelsespredikant, men hadde politisk makt.

Men jødene ble ikke fjernet verken fra Medina eller Arabia. Den såkalte Medina-konstitusjonen, som er fra en tid etter disse konfliktene, inneholder ­avsnitt om rettigheter for jødene som bor der. Og da islam spredte seg videre i Midtøsten og etter hvert helt til Spania, fikk jødene bli boende og beholde sin tro.

De fleste arabiske stammene aksepterte etter hvert Muhammed som politisk og religiøs leder­. Det skjedde delvis med krig, delvis med forhandlinger og frivillige avtaler. I 630 inntok han hjembyen Mekka uten kamp. To år senere døde han.

Stormaktskrig

Samme året som Muhammed fikk sine første åpenbaringer, gikk det persiske riket til offensiv mot Romerriket og erobret i løpet av få år Syria, Palestina og Egypt. Det året ­Muhammed flyttet til Medina gikk romerne til motangrep, og jaget perserne ut av hele området.

Krigen virket sterkt på Arabia. Handelen som gikk fra Mesopotamia over den arabiske halvøya ble forstyrret. Arabiske små­riker hadde fått subsidier fra enten Persia eller Romerriket. Nå forsvant disse inntektene.

De nomadiske arabiske stammene hadde tradisjonelt hentet mye av sine inntekter fra plyndring av karavaner og byer eller fra hverandre. Muhammed forbød sine tilhengere å føre krig mot hverandre. Dermed vendte de sine plyndringstokter mot de vantro som bodde nord for Arabia­. Det var blitt desto enk­lere fordi både den romerske og persiske militærmakten var sterkt svekket etter krigen. ­­Landet lå åpent for erobring.

Kristne

Det var ikke en samlet­ muslimsk hær som dro ut for erobre verden, men snarere en rekke erobringstokter av ulike stammegrupper. Muhammeds etterfølgere Abu Bakr og Umar organiserte hvordan utbyttet skulle fordeles og utnevnte herskere for de erobrede områdene.

Det var ikke misjonering med sverd det dreide seg om. De muslimske krigerne slo seg ned i egne garnisoner utenom byene, og de erobrede folkene fikk beholde sin religion og en stor del indre selvstyre. Siden muslimer slapp å betale avgift til erobrerne, ble konvertering gjort vanskelig.

De kristne som den romerske kirken stemplet som vranglærere hadde blitt forfulgt. De opplevde den muslimske erobringen som en befrielse. Den persiske kirken var vant til ikke-kristne herskere­. Den fikk nå sin store ekspansjonsperiode.

Tvangsomvendelse og massakre av kristne kom først fem hundre år senere. Det skyldtes blant annet korstogene og mongol­invasjonene. Det var mamelukker, tyrkere og mongoler, det vil si muslimske konvertitter, som forfulgte de kristne.

Ny religion

Muhammeds muntlige åpenbaringer ble i først ettertid samlet i Koranen, og det ble samlet historier om hans liv som kunne forklare boken­. I møtet­ med kristendom, jødedom og gresk filosofi ble det ut fra Muhammeds åpenbaringer skapt en ny religion: Islam.

Beskrivelsen av Muhammed og hans nærmeste ettertid er ofte preget av det som skjedde etterpå. Det gjelder både muslimer og islamkritikere. At en predikant ble gjort til politisk leder for en by skulle få mye større konsekvenser enn noen kunne tenkt seg.

---

Fakta:

---