Nyheter

‘Et pluss å ha én med teologisk doktorgrad’

– I våre søsterkirker er det naturlig at en ny biskop har en doktorgrad eller professorkompetanse. Det må være et pluss for Bispemøtet å ha formell 
kompetanse utover teologisk grunnutdanning, sier Bård Mæland (47).

De nominerte

I dag: Bård Mæland

Sigrid Sigmundstad

Han er den eneste av de bispe­nominerte som nesten ikke har erfaring som menighetsprest. Til gjengjeld har han noe verken de nåværende biskopene eller de andre fem bispenominerte har: En teologisk doktorgrad.

– Hvorfor vil du bli biskop?

– Jeg har lyst og jeg er blitt oppfordret. Jeg er i en passe alder og livsfase til å gjøre noe slikt, og mener jeg har en bakgrunn som kan gi meg en god plattform.

– Bisperollen er mangfoldig. Hva er du best som – inspirator, administrator eller kirkelig frontfigur?

– Jeg tror jeg er best på de to første punktene. Jeg mener jeg er en person som fort skaper engasjement når jeg treffer folk og jobber sammen i team, staber og prosesser. Jeg har nok en styrke administrativt, med evne til å løfte blikket og se fremover, legge gode planer og strategier. Jeg har også jobbet såpass mye faglig at det nok skal gå greit som eventuell biskop å fronte saker i medier og i offentligheten.

– Hvilke ledererfaringer ­mener du gjør deg til en god bispekandidat?

– Jeg har vært leder såpass lenge at jeg tror jeg vet hva som kreves for å håndtere det ansvar og trykk som ligger til utsatte toppleder-posisjoner.

Bård Mæland

47 år, oppvokst i Oslo, 
bor i Stavanger. Utdannet ved Menighetsfakultetet, med teologisk doktorgrad fra 2002.

Professor i systematisk teologi og fra 2010 rektor ved Misjonshøgskolen, nå prorektor for forskning/professor i systematisk teologi ved VID vitenskapelige høgskole.

Har vært prest i forsvaret i perioden (1995-05), blant annet en periode som fungerende sjef for Feltprostens fagavdeling.

Har vært Misjonshøgskolens representant på kirkemøtene 2010-15. Er medlem av Kirkenes verdensråds Commission for World Mission and Evangelism 2014-22.

Er styreleder for Den nasjonale forskerskolen Religion-Values-Society.

– Hva er din svakhet som ­leder?

– Det får andre bedømme. Men jeg er nok en person som fortsatt trenger å sakke litt mer på tempoet for å øke tilstedeværelsen i nuet.

– Er det et handikap for ditt bispekandidatur at du ikke har vært menighetsprest?

– Det er riktig at jeg ikke har vært menighetsprest i streng forstand, men jeg har mye praktisk presteerfaring fra tjeneste i forsvaret både i Norge og i utlandet. Og jeg har i lang tid vært med på å utdanne prester. At jeg ikke selv har vært ansatt prest i en vanlig lokalmenighet, gjør meg kanskje litt ekstra nysgjerrig på hvordan enkeltprester opplever tjenesten sin.

– Hva vil du tilføre Bispe­møtet av ny kompetanse?

– Jeg har teologisk kompetanse på områder som kirken tar og må ta tak i, som religions­dialog og etiske spørsmål. Dessuten har jeg fersk ledererfaring fra en viktig sektor for kirken, utdanningssektoren. Og jeg tenker at det for en biskop – og Bispemøtet – er et pluss å ha en teologisk doktor­grad.

– Hva mener du er karakteristisk for Stavanger bispedømme til forskjell fra andre bispedømmer, og hvilke utfordringer gir dette for bispetjenesten der?

– Stavanger har et mangfold av kirkelige aktiviteter. Mer enn mange andre steder er det nærhet til lekmannsorganisasjoner, og det tas mange nye initiativ innenfor menighetsutvikling. Det er viktig at bispetjenesten har god kommunikasjon med de kirkelige lagene med relasjoner til Den norske kirke. Det kreves dialog og vilje fra begge parter for å finne et passe nivå for samarbeid og gjensidig støtte. Jeg er optimist, selv om jeg konstaterer at det særlig på grunn av samlivsdebatten er noen utfordringer i relasjonene.

– Når var du sist forkynner i et bedehus eller deltaker på et bedehusmøte?

– Jeg har invitasjon til å tale på Vigrestad misjonshus på Allehelgens dag. Jeg var der den dagen for et par år siden også.

LES OGSÅ: Kun én kvinne blant bispekandidatene

– Hvordan vil du med én ­setning definere begrepet ­«folkekirke»?

– For meg er det en kirke som strekker seg ut med evangeliet mot folk i det området og det landet der den holder til, og som også lar hverdagserfaringer fra folk prege hvordan kirken fremstår.

Egenvurderingen

– Hvordan vil du karakterisere deg selv som person?

– De som kjenner meg godt, enten privat eller yrkes­messig, vil nok fort bruke flere av disse beskrivelsene: At jeg er utadvendt, engasjert, målrettet, nyskapende, krevende, setter ting i et større perspektiv, har sterk gjennomføringsevne og mye arbeidsglede. Jeg tror også jeg har en viss innsikt i de sider ved meg selv som kan oppleves utfordrende av omgivelsene, og mener også å ha evne til å balansere 
krevende arbeidsopp­gaver med varierte former for adspredelse.

– Hva mener du er den største sosialetiske utfordring som Den norske kirke nå må engasjere seg i?

– Ulike typer av utenforskap. Mennesker som er satt utenfor i samfunnet, på ulike måter – ­alder, sykdom, funksjonshemning, kultur, religion og økonomisk situasjon – må være et viktig samlende engasjement for kirken

– «Som biskop i oljefylket ­Rogaland, er jeg urolig for hvilken rolle vi som region spiller i møte med klimautfordringene. Det kan virke som vi har etablert en kultur der egen velstand i praksis blir viktigere enn engasjement for de som lider nød», skrev biskop E­rling Pettersen i 2012. Hva vil ditt budskap til oljenæringen i ­Rogaland være i 2016?

– Kirken og oljenæringen bør sette seg ned sammen for å jobbe­ kreativt med hvordan vi kan skap­ et samfunn hos oss selv og i hele verden, som er bærekraftig og gir bedre levevilkår for alle mennesker. Det vil gi en bedre fremtid både for oljenæringen og for alle mennesker.

At jeg ikke selv har vært ansatt prest i en vanlig lokal-menighet, gjør meg ekstra nysgjerrig på prestetjenesten.

– Hvordan vil du som biskop forholde deg til et menighetsråd som vil forhindre at vigsel av likekjønnede foretas i deres lokale kirke?

– Selv om menighetsrådet har bestemmelsesrett over kirken, kan de ikke nekte en bestemt ­liturgi vedtatt av kirkens øverste organ å bli brukt der. Samtidig ville situasjonen kreve dialog og klokskap.

– Biskop emeritus Tor B. Jørgensen har utløst debatt etter at han nylig skrev at det er tid for å si tydelig: «Ingen skal gå fortapt, komme til helvete eller leve borte fra Gud i all evighet.» Er du enig med Jørgensen?

– Det nye testamente taler om at noen blir frelst og at det er mulig å gå fortapt. Hva dette dramaet konkret innebærer, kan man spekulere i. Å ha et inderlig håp om at det skal gå bra for alle til slutt, er jeg hjertens enig i, men å avskrive muligheten for to ­utganger, er å gå utover det det er dekning for i Bibelen.

– Hva er kjernen i din forkynnelse?

– At Jesus Kristus har kommet til verden for å komme oss mennesker helt nær, og gi oss ­radikalt nye perspektiver på ­livet og ­døden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter