– Et dramatisk angrep på folkekirken

– Selv om det ikke er tilsiktet, står vi overfor et av de verste angrepene på folkekirken. Fra 1. oktober kan vi ikke lenger sende ut invitasjoner til dåp til de av medlemmene våre som har fått barn. Jeg anslår at dåpstallene i Sandnes vil gå fra 47 prosent til 30 prosent i løpet av 2019, sier kirkeverge i Sandnes, Andreas Eidsaa.

Endring

Årsaken til endringen er den nye loven om folkeregistrering, som trådte i kraft 1. oktober 2017. På grunn av en overgangsordning rammes imidlertid ikke Den norske kirke før 1. oktober i år. Endringen innebærer at kirken ikke lenger har tilgang til såkalt «tilhørige», det vil si barn av medlemmer av Den norske kirke. Dermed kan ikke kirken lenger vite hvis et medlem får barn, og mister muligheten til å sende ut dåpsinvitasjoner i posten til nybakte foreldre.

– Det vil få dramatiske konsekvenser, for den personlige invitasjonen er svært viktig, og vil ikke kunne erstattes fullt ut med plakater på butikken eller reklame i sosiale medier, sier Eidsaa.

Han mener det er viktig at kirken kan «minne foreldrene på» at dåpen finnes.

– For å bruke et litt dumt eksempel: Jeg har fått fire meldinger av bilforhandleren min de siste ukene om at jeg ennå ikke har tatt årets service. Jeg vet at det er viktig å sjekke bilen, men i en travel hverdag har jeg glemt det. Nybakte foreldre har travle og hektiske dager de også, og derfor må kirken minne dem på at vi eksisterer, sier Eidsaa.

LES OGSÅ: Religiøse ritualer beholder en uventet sterk posisjon, men ut fra nye begrunnelser

Ikke gjort nok

Han mener Kirkerådet «virker apatiske overfor denne alvorlige situasjonen».

– De skulle ha trykket på alarmknappen for lenge siden, og gjort flere tiltak for å påvirke politikerne. Det har vært gitt for liten informasjon til kirkelig ansatte, og den har kommet for sent. Jeg fikk for eksempel nettopp vite om denne endringen, sier Eidsaa, som i første omgang er kritisk til at det ikke har blitt satt inn større press for å forlenge overgangsordningen, som altså tar slutt 1. oktober.

Eidsaa setter også spørsmålstegn ved hva Kirkerådet gjør for å påvirke politikerne i forkant av den nye Tros- og livssynsloven, som skal vedtas i høst. Kulturdepartementet har nemlig informert om at de skal vurdere hvorvidt Den norske kirke unntas taushetsbestemmelsene i Folkeregistreringsloven, slik at kirken igjen får tilgang til tilhørige.

Spurte Bollestad

Bergen kirkelige fellesråd er også bekymret for konsekvensene endringen i Folkeregistreringsloven vil ha for dåpstallene. Så bekymret at de tok saken i egne hender, og henvendte seg til stortingsrepresentant fra KrF, Olaug Bollestad.

– Vi forklarte hvilke konsekvenser dette ville få for Den norske kirke. Bollestad tok saken veldig alvorlig, og stilte statsråd Skei Grande et spørsmål om problematikken i spørretimen, uten at det førte til noen konkrete tiltak, sier kommunikasjonsrådgiver Tor André Ljosland.

Han sier det hadde vært til stor hjelp hvis Den norske kirke nasjonalt hadde lagt press på politikerne for å endre situasjonen.

Kanskje for sent

– Men det spørs om vi ikke er for sent ute. Når denne endringen allerede er innført, fordi overgangsordningen ikke ble forlenget, kan det bli vanskelig å få gjeninnført tilgangen til tilhørige i en ny Tros- og livssynslov, sier Ljosland.

– Hvor store konsekvenser vil endringen som trår i kraft 1. oktober få for Den norske kirke?

– Per i dag har vi mellom 100.000 og 150.000 tilhørige, altså barn av medlemmer av Den norske kirke som ikke er døpt. Nå vil det ikke komme noen nye medlemmer inn i den gruppen, og de som er der vil forsvinne ut når de blir 18. I tillegg kommer alle de som hadde blitt døpt hvis foreldrene hadde fått invitasjon. Hvor mange det dreier seg om vil fremtiden vise, sier han.

Ljosland forteller at Bergen kirkelige fellesråd er i full gang med å utarbeide nye måter de kan nå nybakte foreldre på.

LES OGSÅ: Snart er det å døpe barna sine ikke lenger «det normale»

Tror på en løsning

Direktør i Kirkerådet Ingrid Vad Nilsen kan ikke uttale seg om saken fordi hun var ekspedisjonssjef i Kulturdepartementet da spørsmålet om en eventuell overgangsordning for Den norske kirke ble behandlet. Derfor er det avdelingsdirektør Ole Inge Bekkelund i Kirkerådets avdeling for kirkeordning som svarer på Vårt Lands spørsmål.

– Hva vil Kirkerådet gjøre for at Tros- og livssynsloven skal gi Den norske kirke tilgang til tilhørige igjen?

– Vi tar spørsmålet opp politisk, vi har dialog med departementet om oppfølging av vedtakene fra Kirkemøtet. Kirkerådet er trygg på at departementet er godt kjent både med Den norske kirkes og de andre medlemskirkene i Norges kristne råd sine behov, skriver Bekkelund i en e-post til Vårt Land.

– Tror Kirkerådet at den nye Tros- og livssynsloven vil gi kirken tilbake tilgangen til de tilhørige?

– Det har vært Kirkerådets mening at denne saken primært kan løses ved en tydelig lovhjemmel i trossamfunnsloven. Kirkerådet ser at departementet må ta hensyn til personvern og likebehandling av ca 800 registrerte trossamfunn. Kirkerådet tror departementet finner en løsning som er god, skriver Bekkelund.