Nyheter

Erobret Afrika med øl

Bryggerigiganten Heineken er blitt en global suksess. Mye av selskapets overskudd hentes i Afrika, til en høy pris for afrikanerne, ifølge forfatter av kritisk bok.

Bilde 1 av 2

På kafé i Oslo konstaterer den nederlandske journalisten og forfatteren Olivier van Beemen en nokså frisk pris på en halvliter øl. Ut fra velstandsnivå har han imidlertid sett langt høyere priser i afrikanske land:

– Afrikanere betaler omtrent det samme for en Heineken-øl som vi gjør hjemme i Nederland, men med et mye lavere lønns- og velferdsnivå. For den nederlandske bryggerigiganten er Afrika blitt et svært lukrativt marked, fastslår van Beemen.

LES OGSÅ: Middelklassen som ble borte

Omstridte metoder

I hjemlandet har boken Heineken i Afrika vakt oppsikt. Van Beemen har snakket med nesten 300 kilder for å kartlegge Heinekens virksomhet på verdens fattigste kontinent. Han beskriver et selskap som bestemt og utholdende, men også med kontroversielle metoder, har lykkes i Afrika.

– Det omfatter samarbeid med diktatorer og autoritære regimer, spekulativ markedsføring og bruk av et belgisk underselskap til lovlige, men svært omstridte metoder for skatteunndragelse, sier Olivier van Beemen.

I DR Kongo bekrefter kilder i boken bestikkelser til president Joseph Kabilas nærmeste rådgiver. Presidenten bor gratis i Heineken-villaen når han besøker byen Boma, noe som gir selskapet direkte tilgang til landets ledelse.

I ustabile Burundi, der presidenten er internasjonalt fordømt for å ha tilranet seg en tredje periode, er myndighetene medeier i Heineken og henter 30 prosent av sine skatteinntekter derfra.

– Heineken bidrar med inntekter så det autoritære regimet kan holde seg flytende. Burundiere bruker 17 prosent av disponibel inntekt på alkohol og tobakk, mot bare 1 prosent hver på utdanning og klær, sier van Beemen.

LES MER: Heineken sier de bidrar til vekst

Europas største

Heineken er Nederlands stolthet og Europas største bryggeri. Selskapet startet øleksport til afrikanske land på slutten av 1800-tallet, og rundt 1930 involverte de seg i lokal brygging.

De er aktiv i 15 afrikanske land med rundt 50 bryggerier, der de oppgir å «støtte 1,1 millioner arbeidsplasser». I realiteten dreier det seg om 16.000 Heineken-ansatte på kontinentet, men selskapet hevder at én Heineken-jobb støtter 67 andre arbeidsplasser.

– Verdens helseorganisasjon (WHO) mener tvert imot at de globale bryggeriselskapene ødelegger flere jobber enn de skaper. Vestlig industriøl utkonkurrerer nasjonalt øl og fører til nedleggelse av lokale bryggerier. Den nye ølindustrien er sterkt automatisert og skaper relativt få jobber, påpeker van Beemen.

Høy profitt

Totalt sett selges relativt beskjedne 15 prosent av Heinekens ølvolum i Afrika, men de henter 21 prosent av overskuddet derfra.

– Heineken henter 50 prosent mer overskudd fra hver solgte øl i Afrika, enn ellers. Foreløpig er det totale volumet av øl som drikkes i Afrika ganske lavt, men med sterk folkevekst og økonomisk utvikling venter bryggeriene en enorm vekst der, påpeker van Beemen.

Han sier at den høye profittraten er mulig fordi Heineken og tre andre selskaper deler 93 prosent av det afrikanske ølmarkedet mellom seg. I mange land dominerer ett eller to selskaper. Det betyr lav konkurranse og høye priser. Bryggerikonsernene prøver også å «hjelpe» myndighetene til å etablere alkoholreguleringer og lovgivning som tjener deres egne interesser.

Markedsføring

Heineken profilerer seg som sosialt ansvarlige og bidragsyter til utviklingen på et fattig kontinent. Olivier van Beemen mener selskapet tvert imot jobber kynisk for å få fattige afrikanere til å drikke mer øl:

– Markedsføringen spiller på positive verdier som vellykkethet, status og helsefordeler, i strid med Heinekens egen markedsføringskodeks. En afrikaner som kommer seg ut av dyp fattigdom har ikke råd til å kjøpe en bil, men med en Heineken i hånden kan han signalisere å tilhøre middelklassen.

Det dyre merkeølet Heineken markedsføres til de som har lykkes økonomisk. Billigere Heineken-produkter tilbys de litt mindre betalingssterke, som Primus i DR Kongo eller Star i Nigeria, men også disse skal signalisere suksess.

Store flasker

Ølet selges i mye større flasker enn i Europa, typisk 0,6 til 0,75 liter, og det er knapt noen begrensninger i utsalgssteder. Aggressiv markedsføring og høy tilgjengelighet bidrar til å skape en negativ drikkekultur med betydelige sosiale skadevirkninger.

– Selskaper som Heineken gjør alt for å få fattige til å drikke. Blant triksene for å øke konsumet er å sukre ølet så det blir mindre bittert, sier van Beemen.

Arbeiderne i Heinekens afrikanske bryggerier har ifølge forfatteren relativt lave lønninger. Til gjengjeld nyter de godt av bedriftshelsetjeneste, videreutdanning og karrieremuligheter.

Van Beemen understreker at det også finnes positive ting å si om Heineken, som har blitt lojalt værende gjennom vanskelige tider i mange land.

– Heineken er neppe stort verre enn mange andre vestlige selskaper i Afrika. Poenget er at bak retorikken om sosialt ansvar og at selskapet «vokser sammen med Afrika», så handler det om én ting: Å skape maksimale overskudd som gjør aksjeeierne fornøyde. Da blir det også brukt metoder som bryter med etiske standarder, sier forfatteren av boken Heineken i Afrika.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter