Nyheter

Erna med kraftforsvar for skolegudstjenesten

Statsministeren med sjeldent sterkt forsvar for gudstjenester før jul. Hvis ikke kan det være «historisk brudd» og «unnlatelsessynd».

Bilde 1 av 2

– Det blir rart og det blir en liten unnlatelsessynd hvis vi tilpasser oss så mye at vi unnlater å ta med oss den viktigste delen av hvorfor vi feirer jul. En julegudstjeneste er blant de tingene barn har godt av å oppleve og å være til stede på, sa Erna Solberg fra talerstolen i Stortinget.

Dermed går hun kraftig i rette med forvirringen som igjen er oppstått: Debatten er i full gang etter at rektorene ved flere skoler i Voss i år har takket nei til tilbud om gudstjeneste før jul.

– Det er veldig viktige signaler statsministeren nå kommer med. Etter dette kan alle rektorer og skoleeiere vite: De har mandatet til å arrangere skolegudstjeneste, sier KrF-leder Knut Arild Hareide, som legger til:

– Og så kan de som ikke ønsker å være med, ha lov til å melde seg av og ha et likeverdig alternativ.

Lang forsvarsrekke for tradisjon

Statsministeren tok i et juleintervju med Vårt Land i fjor «nøytralitetsjaget» i skole. Og ga sin støtte til at julegudstjenester for elever er en del av landets tradisjon.

Men aldri før har hun gått så tungt ut for å støtte tradisjonen med julegudstjenester for norske elever. I den muntlige spørretimen var forsvarsrekken lang:

• Vi blir mer tolerante og åpne ved å være trygge i vår egen overbevisning. Vi er et land som historisk sett har vært et kristent land. Og julegudstjenesten har dreid seg om Jesus og Gud og julefeiringen dreier seg primært ikke om nisser og juletrær.

• Å si at man ikke vil ha skolegudstjeneste vil være å ta vekk dette med tilstedeværelse og det å skjønne hva religionsutøvelse er.

LES OGSÅ: Rød og blå enighet om burka-nekt

Gjemmes bort?

Det var KrF-leder Knut Arild Hareide som tok opp saken med statsministeren. Han spurte helt åpent om hva hun syntes om denne norske skoletradisjonen.

– Det er et prinsipp at ingen skal delta i en religiøs seremoni mot sin vilje. Men vi ønsker jo et livssynsåpent samfunn. Da er spørsmålet om tro, livssyn og religion skal gjemmes bort eller løftes frem, innledet Hareide.

Nøytralitet reduserer norsk sangarv.

Da startet statsministeren sin forsvarstale – og møtte ingen motstand fra benkerekkene i stortingssalen.

Hun tok også et oppgjør med tema som skapte undring før jul i fjor: Bør man unngå salmer som Deilig er jorden – og heller tilstrebe mer livssynsnøytrale tekster?

– Å ta vekk sanger med religiøst innhold reduserer ikke bare norsk sangarv, men også den internasjonale. De fleste frihetssangene fra amerikansk borgerbevegelse dreide seg eksempelvis om religiøse sangarter, sa Solberg.

LES OGSÅ: Dette er punktene som kan skape regjeringskrise

Oppgjør med aktiv påmelding

Størst forvirring under fjorårets debatt var om hva som egentlig var det riktige: At elever aktivt måtte melde seg på gudstjenester – eller at normen var at de selv måtte melde seg av religiøse fellesopplegg.

Utdanningsdirektoratet hadde i forkant fastslått at fra da av måtte elever aktivt melde seg på. Også her forsøker Solberg nå å stoppe regelryttere:

– Det blir litt detaljstyring om staten skal bestemme hvordan man gjør dette. Dette bør man kunne klare å håndtere på de enkelte skolene. Men er det slik at skolen selv står for et arrangement, er det naturlig at man melder seg av om man ikke skal være med.

«Voss kan snu»

Dette siste var Hareide spesielt glad for å høre:

– Det er bra at statsministeren sier at direktoratet her går inn i detaljer de ikke trenger gå inn i. I praksis er dette en pen irettesettelse, sier han til Vårt Land.

Hareide ønsket å ta opp saken for å være føre var: Klare signaler fra regjeringens sjef nå kan forebygge mer forvirring og krangel før jul. Det kan i tillegg være god til å snu:

– Det er mulig å gjøre endringer på Voss og andre steder, legger han til.

LES OGSÅ: Alle skolene på Voss dropper julegudstjeneste

Erna: Lov å si i fra

Overfor Vårt Land bekrefter Erna Solberg at hun i år ville gå tydeligere i forsvar for tradisjoner og kulturarv i forkant av juleseremoniene.

– Hvorfor ville du si så tydelig i fra?

– Det brer om seg en diskusjon om at julegudstjenester bør vi ikke ha. Når vi nå kommer i en situasjon der stat og kirke skiller lag, så må vi huske at dette er en del av det norske samfunnet. Ikke fordi julegudstjenestene var en del av en statsreligion, men fordi de faktisk er en del av det norske samfunnet og tradisjonene våre.

– Det kan fort komme reaksjoner fra Human Etisk Forbund og andre med anklagen: Nå går statsministeren altfor langt?

– Vi regulerer ikke – vi sier er at dette må skolene tenke igjennom sammen med foreldre og lærere. Det er dessuten lov for en statsminister å gi en ytring om hvordan det norske samfunnet bør utvikle seg.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter