Politikk

– Erna har klart å samle partiene, men ikke velgerne

Erna Solberg har lyktes med å samle borgerlig side. Men det har ikke samlet velgerne, ifølge Bernt Aardal.

Valgforsker Bernt Aardal s­lipper til uka en bok som analyserer valget i 2017. Selv om Aardal ­primært analyserer valgdata, peker tallene også framover.

En av de tydeligste tendensene er at opinionen har beveget seg til venstre. Dette så man tegn til alt ved valget i 2017, tross at de borgerlige beholdt makta. Og målingene tyder på at det fortsetter.

Ikke samlet

At det skjer en type pendelbevegelser, der ­opinionen kan flytte seg til ­venstre hvis de er misfornøyde med en høyreorientert regjering eller motsatt, er normalt og kan også være et tegn på at folk følger med i politikken, mener Aardal.

– Det som kanskje er mer ­spesielt nå er at dette ­prosjektet til Erna, om å samle de borgerlige partiene i allianse, at det ­prosjektet også har opinionen mot seg. Også blant egne ­velgere, sier han.

LES OGSÅ: Her vinner Sp hjertet av rød industri

Oppslutningen til Venstre og KrF er blant det mest spennende dette valget, tror Aardal.

– Vi har også to partier som kan stå overfor et skjebnevalg: Venstre og KrF. Det er nytt de to siste årene, vi har fått to nye parti inn i regjering. Og det ­etter ­betydelig intern strid. Vi ser de har lav oppslutning. Selv om det er kommunevalg er det ­interesse for hva det kan si om og bety for neste stortingsvalg. Deres ­skjebne kommer til å være et spenningsmoment, sier han.

Polarisering

Et trekk de ser både i valgforskninga og i ­meningsmålingene er at velgermassen er mer polarisert. Bompengepartiets vekst styrker samtidig MDG, og saker som ­private velferdstjenester mobiliserer både på høyre- og venstrefløyen.

En slik polarisering foregår delvis også internt blant ­kristenvelgerne, mener Aardal.

– Vi ser en polarisering også på det religiøse feltet, en fragmentering av landskapet sammenligna med det vi har vært vant til tidligere. Og som kan gi grunnlag for nye konstellasjoner. Det ble snakket om med Carl I. Hagens og Listhaugs frierier til kristenfolket, og ved framveksten av De Kristne, blant annet. Som etter min mening er en blanding av Frp-politikk og KrF-politikk. De har mer til felles med den ­amerikanske høyresiden, sier han.

LES OGSÅ: «Politikk og religion sauses sammen»

Aardal peker også på at livssynsfeltet har fått mer sprengkraft. Du har fått en tydeligere sekulær dimensjon i flere partier og det har kommet nye religioner til – islam og nyreligiøsitet, blant annet – som aktualiserer denne dimensjonen i politikken.

Kan vanskeliggjøre regjering

Aardal tror det
mest spennende ved dette ­
valget, i tillegg til Venstres og KrFs ­skjebner, blir Senter­partiets framgang, om bompenge­listene inntar norske fylker og ­kommuner for fullt og småpartienes vekst. Rødt og MDG ligger an til å få sitt store kommunale gjennombrudd.

– Det er også et av disse ­interessante trekkene nå, at en del av disse man kanskje ville kalt fløypartier er i vekst. Det gjør det også vanskelig å ­bygge store koalisjoner med sikte på ­regjeringsmakt i 2021. Hvis Rødt og MDG gjør det godt kan det være et varsel om at det blir ­vanskelig. De kan også komme på vippen i en del fylkes- og kommunestyrer, sier Aardal.

– Sunt med småpartier

Samtidig mener han det faktum at nye partier kan komme seg inn i det etablerte politiske systemet er et sunnhetstegn.

– Noen ser på det som et ­faresignal at små partier og nye bevegelser kan komme inn. Jeg mener det er helt feil, at det ­derimot kan fungere som ­sikkerhetsventiler, sier han.

– Det gjelder også bom­pengepartiet – de fanger opp 
ikke bare bompenger, men en protest og uro også for ­andre ting. Jeg tror det er veldig sunt at de kan komme inn i ­kommunestyrene, sier Aardal.

LES OGSÅ: Bok omtaler presset i KrF-prosessen - Bollestad «svimte av på badet»

Han peker også på at partiet kan representeres lokalt uten å være representert i ­nasjonale ­organer. Alt dette mener han motbeviser at det ikke er noe vits i å stemme og at velgerne ikke har reell innflytelse.

– Det er ikke riktig, og den holdninga kan være farlig, ­mener han. Aardal peker også på at ­deres tall viser at tilliten til det politiske systemet er høy i Norge, og at det ikke stemmer at den er i ferd med å forvtire.

Sliter

Arbeiderpartiet ­lekker også velgere. Dette skjedde også i 2015, der for eksempel Rødt og SV styrket seg på Aps ­bekostning. Aardal mener de siste ­årenes ­utvikling viser at de brede ­alliansene med Ap og Høyre i sentrum sliter.

– Jeg tror mange så på den rødgrønne koalisjonen som noe som ville styrke hverandre. Men nå spiser de hverandre. Ernas drøm om flerpartiregjering er oppfylt, men det er en skjør allianse. Vi lurer på om dette vil gå fra uke til uke, måned til måned, sier ­Aardal, og konkluderer:

– En av de mer overordnede utfordringene i dag, såvidt jeg ser, er at man ikke har klart å skape noe politisk felleskap som går utover seg selv.

LES OGSÅ: Partier går mot strømmen lokalt

I boka som kommer til uka har Aardal og med­forfatter ­Johannes Bergh for første gang sett på hvordan politikken og politiske bevegelser kan handle om f­ølelser. Det er forsket lite på dette og argumenter om ­følelsesstyrte ­velgere brukes gjerne ­avfeiende av partier, ifølge ­Aardal.

– Du ser det jo på ­reaksjonene på bompengeopprøret også, noen prøver å forklare det bort, psykologisere det bort. Med at folk er forledet. I stedet kan det være et tegn på ting de ikke har fanget opp.

Les mer om mer disse temaene:

Adrian Nielsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk