Valgforsker Bernt Aardal slipper til uka en bok som analyserer valget i 2017. Selv om Aardal primært analyserer valgdata, peker tallene også framover.
En av de tydeligste tendensene er at opinionen har beveget seg til venstre. Dette så man tegn til alt ved valget i 2017, tross at de borgerlige beholdt makta. Og målingene tyder på at det fortsetter.
Ikke samlet
At det skjer en type pendelbevegelser, der opinionen kan flytte seg til venstre hvis de er misfornøyde med en høyreorientert regjering eller motsatt, er normalt og kan også være et tegn på at folk følger med i politikken, mener Aardal.
– Det som kanskje er mer spesielt nå er at dette prosjektet til Erna, om å samle de borgerlige partiene i allianse, at det prosjektet også har opinionen mot seg. Også blant egne velgere, sier han.
LES OGSÅ: Her vinner Sp hjertet av rød industri
Oppslutningen til Venstre og KrF er blant det mest spennende dette valget, tror Aardal.
– Vi har også to partier som kan stå overfor et skjebnevalg: Venstre og KrF. Det er nytt de to siste årene, vi har fått to nye parti inn i regjering. Og det etter betydelig intern strid. Vi ser de har lav oppslutning. Selv om det er kommunevalg er det interesse for hva det kan si om og bety for neste stortingsvalg. Deres skjebne kommer til å være et spenningsmoment, sier han.
Polarisering
Et trekk de ser både i valgforskninga og i meningsmålingene er at velgermassen er mer polarisert. Bompengepartiets vekst styrker samtidig MDG, og saker som private velferdstjenester mobiliserer både på høyre- og venstrefløyen.
En slik polarisering foregår delvis også internt blant kristenvelgerne, mener Aardal.
– Vi ser en polarisering også på det religiøse feltet, en fragmentering av landskapet sammenligna med det vi har vært vant til tidligere. Og som kan gi grunnlag for nye konstellasjoner. Det ble snakket om med Carl I. Hagens og Listhaugs frierier til kristenfolket, og ved framveksten av De Kristne, blant annet. Som etter min mening er en blanding av Frp-politikk og KrF-politikk. De har mer til felles med den amerikanske høyresiden, sier han.
LES OGSÅ: «Politikk og religion sauses sammen»
Aardal peker også på at livssynsfeltet har fått mer sprengkraft. Du har fått en tydeligere sekulær dimensjon i flere partier og det har kommet nye religioner til – islam og nyreligiøsitet, blant annet – som aktualiserer denne dimensjonen i politikken.
Kan vanskeliggjøre regjering
Aardal tror det mest spennende ved dette valget, i tillegg til Venstres og KrFs skjebner, blir Senterpartiets framgang, om bompengelistene inntar norske fylker og kommuner for fullt og småpartienes vekst. Rødt og MDG ligger an til å få sitt store kommunale gjennombrudd.
– Det er også et av disse interessante trekkene nå, at en del av disse man kanskje ville kalt fløypartier er i vekst. Det gjør det også vanskelig å bygge store koalisjoner med sikte på regjeringsmakt i 2021. Hvis Rødt og MDG gjør det godt kan det være et varsel om at det blir vanskelig. De kan også komme på vippen i en del fylkes- og kommunestyrer, sier Aardal.
– Sunt med småpartier
Samtidig mener han det faktum at nye partier kan komme seg inn i det etablerte politiske systemet er et sunnhetstegn.
– Noen ser på det som et faresignal at små partier og nye bevegelser kan komme inn. Jeg mener det er helt feil, at det derimot kan fungere som sikkerhetsventiler, sier han.
– Det gjelder også bompengepartiet – de fanger opp ikke bare bompenger, men en protest og uro også for andre ting. Jeg tror det er veldig sunt at de kan komme inn i kommunestyrene, sier Aardal.
LES OGSÅ: Bok omtaler presset i KrF-prosessen - Bollestad «svimte av på badet»
Han peker også på at partiet kan representeres lokalt uten å være representert i nasjonale organer. Alt dette mener han motbeviser at det ikke er noe vits i å stemme og at velgerne ikke har reell innflytelse.
– Det er ikke riktig, og den holdninga kan være farlig, mener han. Aardal peker også på at deres tall viser at tilliten til det politiske systemet er høy i Norge, og at det ikke stemmer at den er i ferd med å forvtire.
Sliter
Arbeiderpartiet lekker også velgere. Dette skjedde også i 2015, der for eksempel Rødt og SV styrket seg på Aps bekostning. Aardal mener de siste årenes utvikling viser at de brede alliansene med Ap og Høyre i sentrum sliter.
– Jeg tror mange så på den rødgrønne koalisjonen som noe som ville styrke hverandre. Men nå spiser de hverandre. Ernas drøm om flerpartiregjering er oppfylt, men det er en skjør allianse. Vi lurer på om dette vil gå fra uke til uke, måned til måned, sier Aardal, og konkluderer:
– En av de mer overordnede utfordringene i dag, såvidt jeg ser, er at man ikke har klart å skape noe politisk felleskap som går utover seg selv.
LES OGSÅ: Partier går mot strømmen lokalt
I boka som kommer til uka har Aardal og medforfatter Johannes Bergh for første gang sett på hvordan politikken og politiske bevegelser kan handle om følelser. Det er forsket lite på dette og argumenter om følelsesstyrte velgere brukes gjerne avfeiende av partier, ifølge Aardal.
– Du ser det jo på reaksjonene på bompengeopprøret også, noen prøver å forklare det bort, psykologisere det bort. Med at folk er forledet. I stedet kan det være et tegn på ting de ikke har fanget opp.