Ennå ingen regjering i Israel

Nå foregår det en knallhard kamp mellom statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere utenriksminister Avigdor Lieberman i Israel. Halvannen måned etter valget er det ennå ingen regjering på plass. I dag går fristen ut. Netanyahu er nemlig avhengig av Lieberman og hans parti Yisrael Beytenu for å danne koalisjonsregjering. I tillegg er han hardt presset av korrupsjonsanklagene mot ham.

Avhengig

Stridens kjerne er ultraortodokse menn som slipper verneplikt. Denne retten vil Lieberman avvikle. Men «Bibi» er like avhengig av de ultraortodokse partiene, som stiller krav om at det ikke skal skje.

Liebermans kjernevelgere er den store gruppen sekulære immigranter fra tidligere Sovjet.

Tirsdag kom et forslag til kompromiss, som Lieberman avviste som uærlig.

Han kaller loven om verneplikt «et symptom på ultraortodoks ekstremisme» og at de ultraortodokse har monopol over mange saker, både religiøse og statlige i landet.

– Lieberman mener de religiøse er fripassasjerer i samfunnet og ikke bidrar til landets sikkerhet. Det er nettopp sikkerhet som forener Netanyahu og Lieberman, sier Catrhine Thorleifsson, forsker Cathrine Thorleifsson ved C-Rex Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

LES REPORTASJE: Her er sentrum for motstanden mot en sekulær regjering i Israel.

Maktbehov

Kommentator Anshel Pfeiffer i Haaretz skriver at både Netanyahu og Liebermans motiver alltid vært drevet av ønske om makt. Nå anser han statsministerens dager som talte uansett, og vil ivareta sin egen makt.

– Ved å velge saken om militærtjeneste for de ultraortodokse, vil han kunne hevde sin uskyld at det gikk som det gikk. Han kan si at han gjerne vil støtte en høyreorientert regjering med Netanyahu i spissen, men ikke når han er gissel for de religiøse, skriver Pfeiffer.

Øker i antall

Spørsmålet om ortodokse jøder og militærtjeneste er en langvarig krangel i Israel. Mennene bruker all sin tid på religiøs undervisning, og deltar i liten grad i arbeidslivet. De er altså unntatt militærtjeneste.

«Israels framtid ser mye ut som et besøk på busstasjonen i Jerusalem: Overfylt og veldig religiøs.» Slik beskrev avisa Jerusalem Post framtida i Israel. I 2017 kom tall som sa at befolkningen i landet er fordoblet om rundt 40 år. Nesten tre av ti vil da være ultraortodokse. De øker nemlig med fire prosent hvert år. ­Resten av den israelske befolkningen øker med to prosent.

Nå utgjør de hele 20 prosent av Israels befolkning.

Gilad Malach er direktør for Ultra-Orthodox Society Program ved Israel Democracy Institute. Han har tidligere sagt til Vårt Land at samfunnet må legge til rette for at de kan delta i militæret, på universitetet og på sekulære arbeidsplasser. Tilrettelegging betyr for eksempel å adskille­ menn og kvinner, kurs for å komme inn i ­arbeidslivet, og egne avdelinger i militæret.

– Hvis det skjer, kommer flere til å ville jobbe på vanlige steder. Det er utfordrende for dem også; den ene dagen er de i sitt lukkede samfunn, den andre i en for dem helt annen verden.

Malach mener det er de ultraortodokse, ­politiske ledere som stikker kjepper i hjulene. De vil ha det som det alltid har vært: Menn skal studere religion. Partiene støtter ikke høyere utdannelse og er svært moralsk konservative. Derfor støtter de ikke tilretteleggingstiltak for velgergruppen sin.

LES MER: Ikke bilder av kvinner i israelsk IKEA-katalog

Belastning

– Presset på enkelte grupper øker når andre slipper. Det oppleves også som en stor, emosjonell belastning når noen må dra lasset, sier Hanne Eggen Røislien, religionshistoriker og forsker i Cyberforsvaret. Hun trekker fram at noen må drive verdiskapningen i landet, og at den israelske økonomien lider av at en så stor gruppe ikke deltar.

Lieberman beskriver hun som en «kynisk player». Partiet Yisrael Beytenu som «hardcore nasjonalistisk og ikke-religiøst».

Cathrine Thorleifsson mener Lieberman er mer splittende enn Netanyahu, som jo har klart å samle moderate høyre, sekulære konservative og de ortodokse, religiøse sionistene.

– Han har virkelig klart å tale til flere grupper. Samtidig har han gått hardt i inn for en etnonasjonalistisk linje med valg av Lieberman i sentrale posisjoner, sier hun.

Han trakk seg forøvrig som utenriksminister i fjor, i protest mot en våpenhvile regjeringen inngikk med Hamas.

LES MER: – Styggeste valgkamp som har vært i Israel

Alliert

Lieberman er tidligere forsvarsminister og utenriksminister og Netanyahus høyre hånd. I fjor trakk seg som utenriksminister i protest mot en våpenhvile regjeringen inngikk med Hamas. Avisa Haaretz skriver at han kjenner alle Netanyahus talenter, men at han mer enn noen annen kjenner hans feil og mangler.

– Dette er et politisk spill, og potensielt svært splittende. Kjernen er spenningen mellom religiøse og sekulære sionister, sier Thorleifsson.

Også Hanne Eggen Røislien trekker fram det politiske spillet – som han og Netanyahu kan begge to. Lieberman har kommet seg opp og fram gjennom strategiske valg, sier hun og tror fortsettelsen i israelsk politikk vil være «stabilt ustabil»: Små partier bestemmer, det vil komme nye anklager, nye partier, og så videre. Som det pleier i Israel, sier hun.

Før Lieberman stilte sitt ultimatum, lå Netanyahu an til å danne en flertallskoalisjon. Hans eget Likud sikret 35 mandater, og med de tradisjonelle allierte av nasjonalister og ortodokse hadde han et flertall på 65 mot 55 mandater.

Korrupsjon

Tidligere denne uken demonstrerte tusenvis i Tel Aviv mot et lovforslag som kan gi korrupsjonsanklagede Netanyahu immunitet. Netanyahu ønsker også å få vedtatt en lov som vil la nasjonalforsamlingen Knesset overstyre kjennelser fra landets øverste domstol, ifølge israelske medier.

Riksadvokat Avichai Mandelblit sa før valget at han har til hensikt å reise tiltale mot Netanyahu for bestikkelser, bedrageri og maktmisbruk. Men først skal Netanyahu forsvare seg i en høring, som nå er utsatt til oktober. Statsministeren benekter alle anklagene mot ham og kaller etterforskningen for en heksejakt, skriver NTB.

---

Mot nyvalg i Israel?

• Den israelske nasjonalforsamlingen Knesset tok mandag det første skrittet mot nyvalg ved å gi en foreløpig godkjenning til å oppløse seg selv. Det trengs ytterligere tre avstemninger for at godkjenningen blir lov og det blir utskrevet nyvalg.
• Loven om oppløsning av nasjonalforsamlingen kan når som helst trekkes om de stridende partene innen onsdag kveld blir enige om et kompromiss.
• Uten en oppløsning av nasjonalforsamlingen ville oppdraget om å danne regjering gått til opposisjonspartiet Blå og hvit under ledelse av Benny Gantz, som har 35 mandater. (NTB)

---