Engelsk biskop: Kirken fornyes med gin og yoga

Situasjonen er dramatisk og mistrøstig for majoritetskirken i England: 2 prosent av befolkningen går til gudstjenester. Hvert år de siste ti årene har tallene gått nedover med 1 prosent i året.

– Vi er i front når det gjelder sekularisering, sier biskop Robert Freeman som er biskop i Carlisle bispedømme.

Men det er gunstig at Church of England er i ferd med å bli marginalisert. Da er man friere til å gjøre evangeliet mer relevant for moderne mennesker, mener biskopen. Han deltar på Det Norske Misjonsselskaps generalforsamling i Stavanger denne uken.

LES MER: Kritisk for NMS 

Mysteriet Gud

Sekulariseringen i Norge følger 20 år etter Storbritannia, mener Freeman. Situasjonen er mer alvorlig enn statistikken for Den norske kirke tilsier, mener han. I England sier 60 prosent at de ikke er religiøse. De synes Gud er et mysterium, Jesus er ukjent og kirken er rar. Når folk vender seg bort fra kirken, må den gå ut og drive misjon.

– Jeg vil ikke være frekk, men jeg tror dere skal misjonere i Norge, oppfordret Robert Freeman misjonsfolket.

LES OGSÅ: Misjonen som samfunnspionér

Gin og yoga

Han var tidligere misjons- og evangeliseringsrådgiver for Church of England og har skrevet boken «Misjonsformede kirker». Den endret ikke kirkesamfunnet. I regionen Cambria, nord-vest i England der Freeman har sitt bispedømme, har det blitt dannet nye menigheter under fellesnevneren «Fresh expressions». Dette er, ifølge Freeman, kulturelt relevante menigheter for moderne briter. Det finnes blant annet en menighet for turgåere, to for kristen yoga og én for damer som drikker gin. Gin-menigheten møtes på pub én gang i måneden.

– Du kan forestille deg hvordan de utforsker troen i stedet for i en kirke søndag formiddag, sier Freeman.

– Åndelig fedme

Misjonsselskapet legger mer og mer vekt på misjon i Norge viser den nye strategiplanen som strekker seg fram til 2025. De legger vekt på å utvikle menigheter innen Den norske kirke og plante nye menigheter. «Vi vil nå unådde folkeslag (også i nabolaget)», heter det blant annet.

Jeffrey Huseby (bildet), generalsekretær i NMS, mener at Robert Freemans budskap er «et kraftig signal inn mot Den norske kirke».

– Vi har lagt oss til en åndelig fedme som gjør at vi ikke gjør nok for å rekruttere nye til kirken. Pilene peker sakte, men sikkert nedover, og jeg tror NMS kan være en vekker inn i kirken.

Blitt lat

– Er det en god timing å gi Den norske kirke et misjonsspark bak når den nå har blitt selvstendig?

– Ja, det tenker jeg. Det kan tenkes at det nære båndet til staten har vært en sovepute. Det har vært både en velsignelse og en svøpe. Svøpen er at vi har blitt late. Vi har ikke brukt ressursen som frivillige medarbeidere representerer, vi har ikke forkynt misjon og ansatte har gjort menighetsarbeidet, sier Huseby.

Unge lytter

– Hvor vanskelig er det å drive misjon i et samfunn der toleranse, inkludering og dialog vektlegges?

– Det er et viktig og godt spørsmål. De som er i min generasjon mener at misjon er et belastet begrep. Folk forbinder det med imperialisme og at kristentroen blir tredd ned over hodet. Men snakker jeg med den oppvoksende generasjon, har de ikke det samme bildet av misjon.

Famler

– Hvorfor er de mindre kritiske?

– De snakker mye mer naturlig om tro, de er åpne for å dele liv, og det gjelder både kristne og ikke kristne. Folk på min alder har et privat forhold til kristen tro, det er et tabu. Om vi klarer å fange opp generasjonen som snakker lettere om tro, er noe annet. Dette er vanskelig tema, og jeg famler litt, sier Huseby.

Han tror at den nye situasjonen med mange flyktninger i Norge kan utløse et grasrotengasjement. Kontakt med nye landsmenn åpner for samtaler om tro, mener han.

Kjemper

– Hvor forenlig er det å satse både misjon og religionsdialog?

– Med innvandringen vi har sett, er det naturlig med religionsdialog. Faren ved å legge altfor mye religionsdialog er at vi mister perspektivet om at kristen tro er bra for alle mennesker.

– Havner misjon i bakevja?

– Dialog er også en del av vår misjonsforståelse, men vi må kjempe for å holde vår plass. I enkelte bispedømmer prioriterer de høyt kirkelige dialogsentre. Vi opplever likevel at grasrota i kirken har fremdeles syn for misjon. Jeg er litt betenkt over visjonsdokumentet fra Kirkemøtet i 2012 som inkluderer mye i begrepet misjon, blant annet religionsdialog og miljøvern.

Presset

NMS-sjefen leder Norges eldste misjonsorganisasjon som feirer 175-årsjubileum. Men svak økonomi og dårlig rekruttering kaster skygger over feiringen.

– Hva tenker du om at kirken får offentlige midler til å drive religionsdialog mens dere slite med å få endene til å møtes?

– Vi er sju organisasjoner som samarbeider med Den norske kirke gjennom SMM (Samarbeid Misjon Menighet red.anm) og for daglig leder i SMM. Vi betaler halvparten av lønna til misjonsrådgivere på bispekontorene. Vi verdsetter samarbeidet, men vi har merket et press fra bispedømmene for at organisasjonene skal betale en større del, eller at stillingene skal reduseres. Det gjør meg betenkt. Jeg skulle gjerne sett at misjon sto sterkere.

Opp og ned

Tallet på menigheter i Den norske kirke som har misjonsavtale med organisasjoner økte fra 76 til 79 prosent i fjor. Det betyr at 1205 av de 1625 menighetene har avtale. Økningen har skjedd nesten utelukkende i Bjørgvin bispedømme. I sju av de elleve bispedømmene gikk tallet ned.

NMS er misjonskongen på kirkehaugen med 60 prosent av avtalene, men de har mistet 18 avtaler de siste tre årene.

– Det er bekymringsfullt at tallene går ned i enkelte bispedømmer, for en kirke uten misjon er som et hus uten vindu. Det blir dårlig luft, og man blir selvopptatt. Vi trenger å se mangfoldet utenfor og bli inspirert av den verdensvide kirke, sier Jeffrey Huseby.