Endrer symbol fra kors til stjerne

– I det nye symbolet kan alle forenes i en og samme avdeling og kjenne at dette er et symbol som alle kan være med i, sier feltprost i det norske forsvaret, Alf Petter Hagesæther. De siste­ årene har feltpresstaben blitt ­utvidet med en imam og en livssynshumanist.

Kompasstjerne

Feltprestene har lenge vært representanter for Den norske kirke i forsvaret. Nå skifter de våpenskjold fra det tidligere St. Olavs korset til en ­åttekantet kompasstjerne.

Også navnet til Feltprestkorpset er under endring for å være mer inkluderende ovenfor ikke-kristne livssyn.

Det nye navneforslaget «Forsvarets tros- og livssynkorps» er nå på høring hos forsvars-­ministeren. Høringsfristen er satt til 1. januar.

Ny virkelighet

Det nye symbolet er ifølge Hagesæther et forsøk på å skape et symbol som alle de forskjellige livssynene kan kjenne seg igjen i.

– Vi har samtidig beholdt de trosspesifikke symbolene på uniformen. Det skal være synlig at det er en kristen feltprest, en imam eller en humanist det er snakk om, sier han.

Den nye logoen vil være synlig på uniformene. På venstre arm vil de bære avdelingens symbol. Trossymbolet er på jakkekragen eller på skjorten i front.

LES OGSÅ: En feltlivssynshumanist – 25.000 soldater

Overrasket

Heraldikk er fagområdet for våpenskjold, også kalt våpen, våpenmerker og skjoldmerker. Heraldikk-­ekspert Hans Cappelen er overrasket over det nye våpenskjoldet til feltprestene.

– Symbolet etterlater ganske mange spørsmål. Hva har de som har laget det tenkt? Det er vanskelig å si om det er ment å være stråler, palisader eller veier som leder opp til stjernen. Det virker som de ikke har hatt tid til å tenke over det, sier han.

Han mener at det gamle ­våpenskjoldet til feltprestene, fra et heraldisk synspunkt, ikke nødvendigvis representerte kristendommen, ettersom korset har vært brukt i mange ulike kulturer. Cappelen mener likevel at det nye våpenskjoldet tjener sin funksjon.

– Selve skjoldet er et originalt kjennetegn. For meg er det viktigste at våpenskjoldet har en funksjon som kjennetegn. Dette­ er viktigere enn symbolikk, sier han.

Cappelen forklarer at symbolikken til et våpenskjold kan variere fra tid og sted. En løve kan for eksempel bety Jesus, men også djevelen.

Symboliserer «altet»

Heraldikkeksperten forklarer at det kom en systematisering av europeiske våpenskjold på 1100-­tallet.

– Man forenklet skjoldene ned til bestemte type farger og ­bestemte type figurer. Man skulle­ kunne bruke et våpenskjold som kunne kjennes igjen i mange sammenhenger, sier han.

For det vanlige øyet kan den åttekantede figuren virke som en stjerne.

– Egentlig er det en stilisert sol, sier Cappelen og legger til:

– For eksempel kan det islamske­ symbolet med en stjerne og en halvmåne egentlig være en sol og en halvmåne. Det symboliserer da natt og dag – altet.

LES OGSÅ: Gudstjenester og bruk av religiøse hodeplagg i Forsvaret bør flyttes til soldatenes fritid, mener major

Får nytt navn

Ifølge Hagesæther er også navneendringen er forsøk på å skape en mer ­inkluderende livssynsbetjening.

– Det er vanskelig å beholde prest i navnet når en del av de som skal tjenestegjøre ikke kaller seg selv for prest, sier Hagesæther. Hagesæther understreker at han bare er prost for de prestene som er ordinert i Den norske kirke.

Tilbud og etterspørsel

En ­feltimam eller en felthumanist vil tilby de religiøse tjenester som er innenfor det gitte trossystemet. Det kan være alt fra vigsler til konfirmasjoner.

– Man prøver å være på tilbudssiden og følge den etterspørselen som er i henhold til den ­betjening i det trossamfunnet man er i. Hvis feltpresten er bortreist kan man kontakte felt-imamen og denne vil hjelpe til å få til en ordning, sier han.