Endelig enighet om avtaler for fristilt folkekirke

– Dette er vårt felles bidrag til å sikre trygghet under omstilling, sier forhandlingssjef Ane Nore Nyhus i KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter.

Dersom det ikke hadde blitt en forhandlingsløsning hadde de tilsatte som 1. januar skifter arbeidsgiver fra staten til Den norske kirke, stått uten tariffavtale og avtaleverk fra nyttår. Men én måned før den historiske kirkereformen skal realiseres, har viktige brikker for en myk overgang nå falt på plass.

[ LES MER: Kirken i budsjettkamp mot nedbemanning ]

– Historisk øyeblikk

«Dette er et historisk øyeblikk hvor partene blir enige om lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte i det nye rettssubjektet Den norske kirke ved overgangen fra staten den 1. januar 2017», skriver Presteforeningen (PF) på sin hjemmeside.

«Partene er svært glad for at de har klart å lande avtalene nå, slik at overgangen den 1. januar 2017 i størst mulig grad kan innebære trygghet under omstilling», skriver PFs ledelse.

– Gir trygghet

Lederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, er også svært tilfreds med at partene er blitt enige:

– Dette er viktig for å lykkes med den store omstillingsprosessen Den norske kirke står midt oppe i, ikke minst for å skape trygghet og ryddige vilkår for de ansatte, sier hun.

Siden 14. september har forhandlingene om mange nye avtaler og bestemmelser mellom en ny arbeidsgiver og en rekke arbeidstakerorganisasjoner pågått. Tirsdag kveld ble protokollen mellom KA og arbeidstakerorganisasjonene undertegnet.

«Vi har hatt som målsetting å gi rettssubjektet Den norske kirke og deres tilsatte en god start ved å ha et avklart avtaleverk på plass fra første dag. Vi er glade for å ha kommet til enighet med arbeidstakerorganisasjonene», sier direktør Marit Halvorsen Hougsnæs i KAs arbeidslivsavdeling i en pressemelding etter forhandlingsløsningen som kom på plass tirsdag kveld.

[ LES MER: Kampen om troskronene har begynt ]

Ikke kostnadsøkning

«Våre viktigste forutsetninger er innfridd. Det er KAs avtaleverk som ligger til grunn samtidig som lønns- og arbeidsvilkårene for dem som skal overdras er sikret, men uten særlig økte kostnader. Det har vært sentralt både av hensyn til økonomien i rettssubjektet Den norske kirke og ut fra målsettingen om å få etablert kirken som ett tariffområde, sier Halvorsen Hougsnæs.

Hun sier at det samtidig har vært behov for overgangsordninger i form av tilleggsavtaler til hovedavtalen og hovedtariffavtalen.

– Bak de avtalene som nå er fremforhandlet, ligger det en omfattende gjennomgang av både statens og KAs avtaleverk, understreker Marit Halvorsen Hougsnæs.