En ventil for undertrykk

Hun har trykket opp et femte opplag av boken sin «Islam. Den 11. landeplage» og leder nominasjonen til finaleheatet i kåringen av Årets Navn i VG, med mer enn dobbelt så mange stemmer som nummer to på listen.

Samtidig er hun en ettertraktet debattant som reiser landet rundt med politibeskyttelse for å promotere boken sin.

LES OGSÅ: Ble kastet ut av Facebook

Hege Storhaug er journalist, forfatter, politisk aktivist og informasjonsleder i stiftelsen Human Rights Service (HRS) og hun har denne høsten fått en stadig voksende tilhengerskare.

Mens noen mener hun tegner et forenklet bilde på islam, roser andre henne for å tørre å diskutere temaer andre ikke har mot til å ta opp.

LES MER: Dette svarer Storhaug på kritikken

– Hun tegner et svært dystert bilde

– Jeg tror populariteten skyldes litt av de samme mekanismene som gjør at Donald Trump har såpass stor oppslutning i USA. Nettopp at hun er politisk ukorrekt, samtidig som hun er selvsikker, sier Linda Noor i Minotenk.

– Storhaug tegner også opp et svært dystert bilde av situasjonen i Europa i dag, og treffer nok mange av de som er redde for forandringene et flerkulturelt samfunn fører med seg, legger Noor til.

– Har den reelle frykten som mange kan ha for flyktninger og terrorfaren blitt for lite anerkjent av andre i samfunnsdebatten?

– Nei, jeg mener terrorfaren og flyktningkrisen har blitt tatt på høyeste alvor av myndigheter og andre. Politikerne har stort sett vært samstemte, og det er ingen som har tatt til orde for å åpne opp grensene ukritisk, sier Noor.

LES OGSÅ: Tajiks symboltunge utspill

Hun mener problemet er folk som lar seg overbevise om at mediene hovedsaklige er venstrevidde og at politikerne er naive og i verste fall åpner opp for farer med viten og vilje.

– Men dersom du først begynner å tro dette, tolker du alt som skjer inn i det. Da overser man det som kan avkrefter den overbevisningen man sitter med.

– Men det er klart at hun vinner på måten hun snakker om islam på. Etter 22. juli har samfunnsdebattanter vært påpasselige med hvordan vi legger opp til muslim-debatter, og mange mener vi er for politiske korrekte, sier Noor.

Elsket og hatet

– Storhaug leder nominasjonen til finaleheatet i kåringen av Årets Navn i VG. Hun har fått 43.000 stemmer. Hva er dette et uttrykk for blant befolkningen?

– Med terroren i Paris friskt i minne, mener folk kanskje andre ting i dag enn det de ville ment uten terrorangrepet. Derfor er timingen en viktig grunn til at hun får støtte i befolkningen. Det er lettere å høylydt ta avstand fra muslimer, fordi det er i kraft av at mange mennesker er drept og såret, sier PR-rådgiver Elizabeth Hartmann.

LES OGSÅ: «Ikke legg mer i hijaben enn brukerne gjør selv»

– Hvorfor er nettopp hun blitt så populær?

– Hun er kontroversiell, direkte, uredd og tydelig. Hun blir en klar stemme i en vanskelig debatt – og dermed blir hun enten elsket eller hatet. Det gjør at mediene skriver mye om henne også, fordi det er lett å skape overskrifter, engasjement og bygge opp til fronter. Det skapes en arena for en debatt der både tilhengere og motstandere fyres opp til å si sin mening, sier Hartmann.

Generaliserer

Henrik Syse, filosof og ansatt ved Institutt for fredsforskning (PRIO), tror Storhaug er med på å gi frykten og usikkerheten i samfunnet en stemme.

– Hun er utholdende i samfunnsdebatten. Og flere belønner henne for hennes tydelige og gjenkjennelige stemme over mange år. Men det er flere sider ved hennes budskap det er grunn til å være kritisk til, sier Syse.

Han mener Storhaug har en tendens til å generalisere, ikke minst rundt religion.

– Hun ser ikke alltid behovet for å snakke om tro og kultur uten å stigmatisere og karakterisere for mye. Ved at hun generaliserer, blir det lettere å kjøpe argumentene hennes. Budskapet hennes oppleves lett å forstå og mange opplever nok at hun «sier det som det er».

– Jeg er bekymret for deler av retorikken hennes og det trange utblikket hun har på verden.

Helge Øgrim, redaktør i Journalisten

Derimot mener Syse man skal være på vakt fordi mange opplever det hun sier på den måten.

– Siden de fleste saker og mennesker er kompliserte, kan det å «si det som det er» bli det samme som å komme på siden av virkeligheten. Der ligger, etter min mening, mye av problemet med hennes forklaringer og synspunkter. Det samme ser vi med en del fenomener innenfor det republikanske partiet i USA for tiden.

Nyttig stemme

Selv om redaktør i Journalisten, Helge Øgrim, ganske ofte er uenig med Storhaug, mener han at hun er en nyttig stemme.

– Hun har et dypt og ektefølt engasjement for de sakene hun slåss for, for ikke å si de sakene hun slåss mot. Storhaug setter ting på spissen slik det skal gjøres i en samfunnsdebatt, sier han.

Ifølge Øgrim er det hun gjør helt riktig. Likevel setter han også spørsmålstegn ved noe.

– Jeg er bekymret for deler av retorikken hennes og det trange utblikket hun har på verden.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Det sies at hun har truffet en tidsnerve. Er det et skifte i Norge?

– Nei, jeg tror det har vært en betydelig skepsis til innvandring og islam over lang tid. Før var bekymringen mot islam mer forankret i tradisjonelle konservative miljøer og til dels i kristne miljøer. I dag har skepsisen mot islam fått et breiere nedslag.

Øgrim mener den offentlige debatten har endret seg og at mediene er blitt romsligere når det gjelder innvandringsskepsis nå enn før.

Ventil

Generalsekretær i Norsk Presseforbud, Kjersti Løken Stavrum, mener Storhaug har bidratt til et mer åpent debattklima, særlig i diskusjoner om asyl -og innvandringspolitikk.

– Det er ikke lenger så vanskelig å diskutere fremmedfrykt, og det er fint så lenge det ikke snakkes om rasisme, sier Stavrum.

LES OGSÅ: «Hadia Tajik forvirrer islamkritikerne»

Samtidig mener hun mediene har hatt mange grunner, også gode grunner, til ikke å bruke redaksjonell plass på henne.

– Det er på grunn av fremmedfrykt, islamskepsis og kanskje også den folkelige debatten om innvandring. Men mediene har også vært med å skape et undertrykk hvor mange har ønsket at disse tingene skulle frem, men hvor de ikke har fått ventiler for det. En slik ventil har Storhaug vært, og derfor får hun stadig mer oppmerksomhet.

Presseekspert Gunnar Bodahl-Johansen mener Storhaug har sin fulle rett til å mene det hun vil.

– Takk og lov for at hun tør å mene ting som ikke andre tør. Det er grunnleggende viktig i et demokratisk samfunn at hun sier ting vi ikke er enig i. Det er en del av ytringsfriheten.