Nyheter

– En undertone av religionskrig

For første gang har IS klart å angripe et kristent mål i Europa. Det betyr ikke at kristne er hovedmålet, mener forskere.

– Ved å henrette en prest i et kirkebygg viser den såkalte ­Islamske Staten at de ikke anerkjenner våre religiøse bygninger som hellige eller respekterer vår tradisjon, sier førsteamanuensis Dag Einar Thorsen, ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

– Dette er en vanhelligelse, samtykker Lars Gule, første­amanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

LES OGSÅ: – Vi kan ikke ta hevn, sier norske katolikker

IS kunngjorde tirsdag at ­deres «soldater» sto bak. Dette­ er første gang terrorgruppen gjennom­fører et angrep mot et kristent mål i Europa, ifølge de to forskerne. Hva betyr det?

LES OGSÅ: Han gjorde jobben sin til siste slutt

Kristent mål

Thorsen mener kirkeangrepet både kan forstås som opportunisme og i lys av sitt kristne mål.

– Det har vært en bølge med angrep nå som virker ganske improviserte. Dette kan ha vært måten de to gjerningsmennene kunne skape mest mulig frykt med begrensede midler. Den ene av dem hadde elektronisk fotlenke og kunne ikke bevege seg utendørs mer enn noen timer av gangen.

Samtidig er IS inspirert og delvis ledet av teologer, påpeker han:

– Det setter nok sitt preg på tenkningen og i noen sammenhenger valg av mål.

LES MER: 16-åring pågrepet

Endetiden

IS har brakt med seg en fornyet vekt på en del teologiske spørsmål, mener han.

– De anser seg som part i en kamp mot det de kaller for Roma, forstått som kristenheten, og ser på vestlige land som kristent område, sier Thorsen.

Dette henger sammen med at IS, i motsetning til forgjengere­ som al-Qaida, er opptatt av ­endetidslære.

– IS tar utgangspunkt i gamle spådommer om at det foregår en kamp mellom kristendom og islam, og at det vil komme til et endelig oppgjør mellom muslimene og «korsfarerne» i en liten by i Syria, sier Thorsen.

Kirkeangrepet skriver seg ­tydeligere inn i den fortellingen enn tidligere angrep, mener han.

LES OGSÅ: Innkalte religiøse ledere til krisemøte

Korsfarere

IS kaller i sin kunngjøring angrepet et svar på oppfordringen om å angripe land i «korsfarernes koalisjon». Men undertonen av religionskrig i retorikken betyr ikke nødvendigvis at kristne som sådan er målet, mener Gule.

– Dette er først og fremst en kamp mot Vesten, særlig de gamle kolonimaktene, sier han.

I en artikkel i professor ­Berit Thorbjørnsruds antologi De kristne i Midtøsten lander terrorforsker Brynjar Lia på samme konklusjon: Korsfarerretorikken misforstås lett som renskårent kristenhat, men kristne er ikke hovedmålet til IS og al-Qaida, skriver Lia.

I Midtøsten har de bare unntaksvis angrepet kristne mål og står kun for en liten andel av voldshandlingene mot kristne. Hovedfienden er «den vestlige kristen-jødiske sivilisasjonen ledet av USA», og deres lokale medhjelpere, mener Lia.

Splittelse

– IS-strategene tenker nok flere tanker på en gang, tror Lars Gule.

– Det er i deres interesse å gjøre­ dette til en religionskrig, men viktigst å splitte det franske samfunnet og provosere fram antimuslimske reaksjoner.

Nettopp økt polarisering, fremmedfiendtlighet og rekrutteringsgrunnlag for IS blir konsekvensen, tror den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp.

– At en prests strupe blir skåret over i en kirke, rammer det innerste av det aller helligste i Frankrike og vil skape ringvirkninger, sier han til NTB.

LES OGSÅ: Midtøstens kristne er mer enn en truet art

Seremoni

En av nonnene i kirken, søster Danielle, sier til TV-kanalen BFM at «de utførte en slags seremoni rundt alteret, på arabisk».

Gule mener det er for tidlig å slå fast en at drapet hadde seremoniell karakter:

– Dette er et usikkert vitne. For henne var det nok fremmed og opprørende at noen sto ved alteret og snakket arabisk. Gjerningsmennene filmet seg selv. Det kan være snakk om en erklæring av typen bøddelen «­Jihadi-John» pleide å komme med.

LES OGSÅ: – Kristne er ikke hovedmål for IS

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter