– En trussel mot rettssikkerheten

– Jeg mener ikke at alle sakene bør gå til retten, men slik det er nå, er det ekstremt få som kan bli tatt dit, sier advokat Georg Schjerven Hansen.

«Vi lever i en rettsstat. Asylsøkere som mener seg uriktig behandlet, kan bringe saken sin inn for retten». Omtrent slik argumenterer kritikere av ordningen med kirkeasyl. Asylsøkere som har fått avslag, og som klager sin nød i pressen, kan få lignende svar fra myndighetene.

Nå sår både Schjerven Hansen og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) tvil om hvor reell denne rettssikkerheten er.

Ikke fri rettshjelp for asylsøkere

For asylsøkere får ikke adgang til fri rettshjelp for å prøve sakene sine i retten. Asylankene tilhører den typen saker der et eget rettsgebyr må betales.

Asylsøkeren må betale hele advokatregningen selv. Det betyr at advokater ofte tar saken gratis. Mange asylsøkere prøver å få Norsk organisasjon for asylsøkere eller andre idealistiske advokater til å ta saken for dem. Noen får pengestøtte lokalsamfunn eller støttegrupper. Men for Schjerven Hansen, som ofte tar slike saker, er rettsgebyret det viktigste. Dette gebyret må betales for at saken overhodet skal kunne komme opp i retten, og dermed må advokaten oftest betale det.

– Det er i overkant av 10.000 kroner, og hvis saken går videre til lagmannsretten blir beløpet tredoblet, forteller han.

Til sist må asylsøkeren ofte selv betale statens og sine egne saksomkostninger, dersom de taper saken.

– Det er domstolen som avgjør konkret om partene må bære sine egne og ev. motpartens saksomkostninger, skriver statssekretær Torkil Åmland (Frp) på e-post.

LES OGSÅ: Sivilombudsmannen anbefaler søksmål mot Utlendingsnemnda

NOAS må sile ut mange saker

Jon Ola Martinsen er seniorrådgiver i NOAS, med særlig ansvar for deres rettshjelpsordning. Han mener kostnadene utgjør en trussel mot rettssikkerheten.

– Det gir rett og slett dårligere tilgang til å prøve slike saker for en domstol. Hvis saker går til domstolene bør man i større grad tilby fri rettshjelp, sier Martinsen.

Han forteller at deres såkalte Domstolsprosjekt må sile ut en rekke saker.

– Vi har en rekke kriterier, deriblant kostnad. Vi ønsker å prøve saker som kan vinnes, og de som er prinsipielt viktige, sier Martinsen.

Dersom NOAS ikke tror de kan vinne fram i saken, lar de den være.

– Vi vil ikke påføre kostnader til verken den ene eller andre parten i så fall.

LES OGSÅ: Rystende av UNE

– Staten bør være interessert i avklaring

Martinsen mener staten i større grad bør være bevisst på sin egen rolle.

– De bør se på styrkeforholdet. Staten har ubegrensede ressurser, asylsøkeren har lite. Hvis saken er grunnløs, er det en ting, men der det er tvil i saken, bør man unngå å ilegge søkeren saksomkostninger, sier han.

Han mener staten bør være mer interessert i at prinsipielle spørsmål blir avklart, og ber også om at det tilbys fri rettshjelp til flere.

– Vi er avhengige av reell tilgang til rettsvesenet. I dag er de fleste asylsøkere avskåret, sier han.

– Alle som går til sak mot staten må ta høyde for at de kan tape saken. Asylsøkere har fri rettshjelp i ankesaken i Utlendingsnemnda (UNE). Det vil ikke være riktig at man også skal ha det i forbindelse med at man går til sak mot staten for domstolene, skriver Åmland.

LES OGSÅ: Barna i Fitjar-saken betaler fortsatt prisen for vinterens politiaksjon

Høy terskel

Schjerven Hansen peker på at asylsøkere med avslag fra UNE ikke kan jobbe i Norge.

– Når det dreier seg om mennesker som ikke kan ha inntekt, er nok terskelen urimelig høy. Det begrenser antallet slike saker som kan føres for retten forholdsvis kraftig, sier advokaten.

Han mener dette er en politisk avgjørelse, og peker også på at staten ofte legger ned påstander om at også barn må betale saksomkostninger i asylsaker.

– Det er mange privatsaker som ikke har rettsgebyr. Det er politisk bestemt hvilke saker man får fri rettshjelp i, rettsgebyr, og så videre, sier Schjerven Hansen.

LES OGSÅ: Slå ring om kirkeasyl

Mer debatt

Han etterlyser mer politisk debatt rundt temaet og ivaretagelsen av rettssikkerheten.

- Jeg vet ikke hvor klar politikerne er over problemstillingen, sier Schjerven Hansen.

– Kan ikke dette være en måte å unngå konstante søksmål mot staten på, å holde usaklige saker unna rettssystemet?

– Jo, det er en slags garanti mot det. Men dette er også ofte saker hvor uriktige avgjørelser kan få store, og i verste fall fatale konsekvenser.