Kirke

– En nasjonal tragedie

Norske tettsteder preges av at vi har ignorert betydningen av våre viktigste arkitektoniske monumenter, mener kunsthistoriker.

Bilde 1 av 2

Vi nordmenn reiser gjerne til små steder hvor vi kan spasere i trange brosteinsbelagte gater, og spise is på en utekafé foran kirken.

Her hjemme peker vi heller turistene i retning av naturen, unnskylder arkitekturen med at mye forsvant under krigen – og fristes til å skyte inn at vi har et klima som gjør det imponerende at det i de hele tatt bor folk her.

Norske tettsteder «domineres av store asfaltbelter med frittliggende kasser som rommer kjøpesentra, rådhus – og - for de uheldige som bor der, en og annen leilighet,» skrev kunsthistoriker Daniel Johansen i kronikken Norske tettsteder en nasjonal tragedie på NRK Ytring forrige uke.

LES MER: «Brannsikring er en luksus kirken ikke tar seg råd til»

Bensinstasjon i fleisen

Til Vårt Land sier Johansen at denne nasjonale tragedien, som han kaller det, i stor grad handler om at byplanleggere velger å ignorere de tradisjonelle kirkebyggene i byutviklingen.

– Nesten uten unntak er kirken det viktigste arkitektoniske monumentet i norske bygder, sier Johansen.

– I hvor stor grad har byplanleggere tatt det inn over seg etter 2. verdenskrig?

– Kirkebyggene lider ofte samme skjebne som tettstedene forøvrig. De lider av at man ikke ser seg hverken frem eller tilbake, men kun planlegger for hurtigst mulig vekst, basert på de initiativer som til enhver tid vokser opp. Det blir ikke alltid bra. For eksempel prioriteres ikke lenger siktlinjer i byplanleggingen.

Han har et skrekkeksempel: Plasseringen av den nye Statoil-stasjonen ved Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Du kjører nedover, forbi kyr som gresser. Så kommer du rundt svingen – og forventer å se Gudbrandsdalsdomen åpenbare seg, slik den har gjort i hundrevis av år.

– Og så: BAM! I stedet får man en bensinstasjon midt i fleisen. Det er det grimmeste eksempelet jeg har sett i nyere tid. Eller forresten, noensinne.

– Hvorfor tror du det har blitt slik?

– Fordi form ikke er en faktor lenger. Når selv arkitekter har vanskelig for å forklare tydelig hvorfor form er viktig for økonomi og trivsel, blir det vanskelig å overbevise politikere om å prioritere det i kommuneplanleggingen.

LES MER: Varsler milliardforfall i norske kirker

Ny politikk

Regjeringen og kommunalminister Jan Tore Sanner arbeider nå med en ny stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter. I den forbindelse har Kirkens arbeidsgiverorganisasjon KA tatt til orde for at kirkebygg og gravplasser skal prioriteres høyere når kommunene skal skape attraktive tettsteder og bymiljø.

Kunsthistoriker og fagdirektør i KA Oddbjørn Sørmoen forteller at de vil argumentere for at man i planleggingsprosesser tar hensyn til kirken som monumentalbygg, og spiller på effekten de har på omgivelsene.

- I kirkeloven står det at man ikke skal bygge nærmere en 60 meter fra kirken. Men dette gjelder ikke i byene, så der kan monumentalbyggene forsvinne i nybygg. Også på landet kan kirkebygget kan det skje at kirken forsvinner bak en blokk eller kornsilo. Det er et tap.

LES MER: – Staten må ta mer ansvar for kirkebygningene

Ny rolle

Vår tid preges av at stat og kirke skiller lag, og at Den norske kirke får en mindre framtreden de rolle i en rekke samfunnsfunksjoner. I denne prosessen er det viktig å ikke la seg lede til å nedprioritere kirkebyggene i byrommene, mener Sørmoen.

Han nevner kirken i Arendal som et eksempel på et bygg som har mistet sin monumentale funksjon i nærmiljøet, fordi andre bygg har kommet tett på.

– Kirkebyggene er bygg lokalsamfunnet har bygget opp, som gir stedet sjel. Og som man bør kunne se viktigheten av å bevare, uavhengig av hva man synes om det kirkebygget står for.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke