Nyheter

En kirke for de brente og frimodige

En ny menighet i Kristiansand med lavkirkelige røtter vil ta et oppgjør med bokstavtro og opphøyelse av bibeltolkninger. – Viser at de klassiske skillene mellom konservative og liberale er i ferd med å brytes opp, mener MF-teolog.

Palmesøndag kunne man lese følgende på pastor Håkon Horneland sin Facebook-side:

«'Jesus tok på seg straffen vi fortjente.' Nei!!! Ingen fortjener verken å bli korsfestet eller pint i helvete.»

Sammen med gründer og bibellærer, Thor Ivar Hornnes, har Horneland startet frimenigheten Nådekirka i Kristiansand.

Gjerningskristendom

– Nådekirka er en samling av mennesker som er opptatt av at Gud bare er god og at Jesus viser oss hvordan Gud er. Vi ønsker å hjelpe mennesker som har møtt veggen i kristen tro eller loviskhet, forteller Horneland.

Menigheten vil ta et oppgjør med «gjerningskristendom»: at man har møtt krav om at man skal gjøre mest mulig godt og minst mulig av det onde for å gjøre Gud fornøyd, få mer av Gud eller oppleve mer av hans kraft. Horneland opplever at denne tankegangen fremdeles er rådende i mange menigheter.

– Mange som hører på oss har møtt skikkelig veggen, og fått problemer fordi det har vært så mange krav fra kristne ledere og den tradisjonelle troen de har hatt.

LES OGSÅ: – Jeg ville være den perfekte kristne. Det endte slett ikke bra

Helvete

De er sjeldent mer enn 20 stykker på møtene, men det satses like mye på å være en moderne TV-kirke. Alle andakter blir lagt ut på nett, og engasjementet på sosiale medier er stort. Noen av opptakene er vist over 600 ganger. Nylig har Nådekirka vakt særlig oppsikt for å forkynne at det ikke finnes noe fysisk helvete og at mennesket ikke er født syndig.

– Det er ikke slik at jeg tror alle kommer til himmelen uansett hva man tror på, slik noen anklager oss for. Men jeg tror Jesus kommer til å være like kjærlig når vi dør, derfor er mitt håp at alle til slutt vil komme til tro og få evig liv, sier Horneland, som ofte får spørsmål om hvorfor man da skal fortelle om Jesus.

– Da blir jeg litt opprørt inni meg og tenker: Er grunnen bare at man skal unngå helvete, handler det ikke om å få det bedre her og nå?

Pastor i Kristiansand Frikirke, Stein Arve Graarud, synes Horneland tar et usunt valg med sin forkynnelse. Han er skeptisk til at man forkynner syndsbekjennelsen som uviktig.

– Vi bærer alle på samme møkka og trenger tilgivelse. Klart det er en del som har sår etter å ha opplevd helvetesfrykt eller høye krav om hellighet og renhet. Men dette er ikke like utbredt i dag. Man må balansere budskapet om at Gud er både sann og nådig, mener Graarud.

Akademisk-liberalt

Horneland opplevde selv å møte veggen etter han havnet i karismatiske pinsemenigheter i voksen alder. Jaget etter å se mer av Guds kraft og nærvær ble til slutt for mye. Det var da han nesten hadde gitt opp troen at han møtte Thor Ivar Hornnes, eks-Jehovas Vitner og med lang erfaring fra ulike pinsemenigheter.

– Vi ønsker å ta et oppgjør med bokstavtroen. For mange er Bibelen blitt en avgud, og man er mer opptatt av å selge sin bibeltolkning enn å lede mennesker inn i fellesskapet med Jesus. Vi skal ikke lære mennesker å bli kjent med vår bibeltolkning, men med Jesus, forteller Hornnes.

Han tror mange er redd for det subjektive og ta troen personlig.

– Men om man bytter ut begrepet «subjektivt» med «Jesus-sentrert» så reagerer ingen negativt. Det er i praksis akkurat det samme.

Forsker i praktisk teologi ved Det teologiske menighetsfakultet (MF), Erling Birkedal, ser Nådekirka som et tegn på at den mer folkekirkelige liberalismen også har fått innpass i mer lavkirkelige miljø.

– Dette er en måte å tenke om frelse og fortapelse som har vært kjent gjennom kirkehistorien, men det vanlige er at dette er blant de akademisk-liberale miljøene.

LES MER: Smertefullt med manglende inkludering

«Jesulogi»

Han synes det er interessant å se at de klassiske skillene mellom høy- og lavkirkelig, og hvem som er konservative og hvem som er liberale er i ferd med å brytes opp.

– Man ser at det normalt liberale kommer frem i det som vanligvis er konservative miljøer. Litt av forklaringen er nok den sjelesørgeriske motivasjonen de har, det å nå ut til mennesker som har vært såret gjennom en type forkynnelse.

Birkedal peker på at mange blir pragmatiske i møte med menneskers behov, også i teologiske spørsmål. Han tror erfaringsbasert teologi som dette er en slags trend man vil se i flere sammenhenger.

Thor Ivar Hornnes kan forstå at det teologiske fundamentet til Nådekirka ser liberalt ut fra utsiden, men selv er han ikke særlig opptatt av teologi.

– Vi har ingen definert teologi eller lære. Selv har jeg byttet ut ordet teologi med «jesulogi». Teologi peker på kunnskap om Bibelen, jesulogi peker på kunnskap om Faderen. Vi har ikke som primært mål å nå de andre kristne som har sitt definerte bibelsyn, vi vil heller hjelpe den ene som sliter med religiøs angst som sitter fast i ikke å duge og frykten for helvete.

Ikke nytt

Likevel har prester i lokalmiljøet deltatt på Nådekirkas møter.

– Jeg trodde vi kom til å få en del gehør eller innpass i litt friere sammenhenger, men der har det heller vært motstand. At vi har fått gehør i folkekirken er en uventet vending, men det er utrolig gøy at folk som er så flinke teologisk og har den bakgrunnen trekker de samme konklusjonene, sier Hornnes.

MF-teolog Birkedal understreker at det Nådekirka driver med ikke nødvendigvis er noe nytt.

– Det de kaller jesulogi er et tegn på at de ønsker å gå tilbake til det opprinnelige, og ikke legger vekt på kirkehistorien. Det er her en parallell til det man har sett i mange husmenigheter, for eksempel under Jesusbevegelsen på 70-tallet. En må være åpen for fornyelse, men en kan ikke se fullstendig bort ifra den teologi som er skapt gjennom den kristne tradisjon i 2000 år.

LES OGSÅ: Det samme, gamle evangeliet?

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter