Etter årevis med utbredt EU-misnøye og påstander om at EU er et «eliteprosjekt», bekrefter en stor undersøkelse at eliten har langt mer positive oppfatninger enn befolkningen ellers av hvor bra EU fungerer.
Stort skille
Undersøkelsen fra Chatham House viser at 71 prosent av representanter for eliten i EU-land mener EU har vært fordelaktig for dem. Det er en mer enn dobbel så stor andel som i befolkningen for øvrig, der bare én av tre (34 prosent) mener at EU har bidratt positivt for dem.
– Det har alltid vært større oppslutning om EU-prosjektet i elitene, noe denne undersøkelsen bekrefter. Man fant for øvrig noe av det samme også i den norske maktutredningen for 20 år siden, altså at elitene var mer EU-positive enn befolkningen ellers, sier NUPI-direktør Ulf Sverdrup.
Han sier det ville være interessant å se om gapet mellom elitene og befolkningen ellers har økt eller blitt mindre, men det finnes få tall å sammenligne med.
EU-turbulens
For statslederne som i går avsluttet sitt EU-toppmøte i Brussel, er undersøkelsen nok et skudd for baugen etter flere turbulente år. Det toppet seg da britiske velgere i fjor stemte for utmeldelse fra EU.
Godt over havparten av de spurte (54 prosent) mener at landet deres var bedre å bo i for 20 år siden, på et tidspunkt da det indre markedet var lansert og intern grensekontroll var i ferd med å fjernes som følge av Schengen-avtalen, men før valutaunionen kom i gang og før EU ble utvidet til øst- og sentraleuropeiske land.
– Selv om denne undersøkelsen viser en utbredt EU-skepsis blant folk, så viser en annen, og litt ferskere Eurobarometer-undersøkelse at oppslutningen om EU jevnt over har økt i medlemslandene etter Brexit. Den viser også økende vilje til felles EU-samarbeid på en rekke områder, som sikkerhet, forsvar og bekjempelse av terror, sier Ulf Sverdrup.
Økt velferd
Nupi-direktøren påpeker at selv om undersøkelsen viser at mange opplever at de hadde det bedre for 20 år siden, så viser data at den gjennomsnittlige, disponible inntekten i EU-landene har økt med rundt 30 prosent i denne perioden.
– Men finanskrisen fra 2008 gjorde at veksten flatet ut, selv om den har tatt seg litt opp de siste årene, sier Sverdrup.
Det er den britiske tenketanken Chatham House som har undersøkt holdningene til 10.000 representative innbyggere i 10 EU-land, samt 1.800 representanter for den såkalte eliten. Det vil blant annet si personer i innflytelsesrike posisjoner innen politikk, medier, forretningsliv og sivilsamfunn, både lokalt, nasjonalt, regionalt og på EU-nivå.
Er EU et eliteprosjekt?
Undersøkelsen bekrefter altså at eliten på egne vegne opplever EU-integrasjonen som langt mer fordelaktig enn det såkalt vanlige folk gjør. De har også gjennomgående langt mer liberale holdinger om for eksempel homofilt samliv og innvandring, og er mer optimistiske om EU og framtiden enn befolkningen ellers.
– Er det riktig å kalle EU et eliteprosjekt?
– EU er et prosjekt utarbeidet av elitene, men ikke nødvendigvis bare for elitene. EU-prosjektet ledes av folkevalgte, og medlemsstatene ledere har naturligvis søkt å justere politikken ut fra velgernes oppslutning og misnøye, sier Sverdrup.
Han avviser at bare elitene drar nytte av samarbeidet:
– Etter 2004 har ikke minst østeuropeere med lav utdanning hatt stor økonomisk fordel av enkelt å kunne forflytte seg og få arbeid i rikere EU-land.
Undersøkelsen viser at unge velgere i EU-landene både er mer liberale i verdispørsmål, mindre autoritære og langt mer EU-vennlige enn snittet av befolkningen. Da britene stemte for Brexit, ville et stort flertall av yngre velgere bli værende i EU-samarbeidet.
