Eksperter: Norges satsing på trosfrihet kan føre til anklager om «skjult misjon»

– Dette vitner om manglende bevissthet i Norad og Utenriksdepartementet (UD) om hvordan dette vil bli oppfattet, sier religionsviter Ingrid Vik.

LES OGSÅ: Ropte varsko om UDs satsing på trosfrihet. Man da var politikerne gått

Kristen storeslem på Norad-tilskudd til trosfrihet

UD satser på tros- og livssynsfrihet og har åttedoblet bevilgningene til formålet mellom 2013 og 2018 – fra ti til 80 millioner kroner. Vårt Land har fulgt pengene.

Kristne organisasjoner har fått en stor andel av dem og står dermed for en stor andel av Norges arbeid for å fremme menneskerettigheten i land der den står svakt:

• I 2018 forvaltet Norad 30 av 80 millioner via en tilskuddsordning til sivilsamfunnsaktører for «styrking av tros- og livssynsminoriteters rettigheter». Seks av syv mottakere var kristne aktører. 24 av 28 utbetalinger mellom 2013 og 2018 gikk til kristne.

• I fjor vår inngikk dessuten UD en treårig rammeavtale med den kristne trosfrihetsorganisasjonen Stefanusalliansen verdt 24 millioner. Pengene kommer fra de resterende trosfrihetsmidlene som UD selv forvalter. Fra 2013 og fram til Stefanus-avtalen har UD for det meste støttet ikke-religiøse aktører, etter det Vårt Land kan se, slik som Helsingforskomiteen og den britiske organisasjonen Minority Rights Group.

LES OGSÅ: Får 24 millioner til trosfrihetsarbeid fra UD

Mistanke om skjult misjonering

Den utstrakte bruken av kristne aktører vekker reaksjoner blant eksperter. Mandag skrev Vårt Land om fem forskere som roper varsko om at satsingen på trosfrihet kan virke mot sin hensikt. Det vi ikke nevnte er at noen av dem mener risikoen øker hvis kristne aktører står for gjennomføringen.

– Det er mest vestlige land med kristen majoritet som fremmer trosfrihet som del av sin utenrikspolitikk. Faren er stor for at dette blir ansett som en form for imperialisme. Mistanken om at det også er en form for skjult misjonering forsterkes ved at mange aktører på bakken er kristne. For å motvirke denne skepsisen er det viktig å involvere flere sekulære aktører, advarte seniorforsker Kari Telle ved Chr. Michelsens Institutt på UDs nasjonale konferanse om trosfrihet i november fjor.

I tidligere vestlige kolonier – som i Sørøst-Asia og Indonesia, som hun er ekspert på – er misjon et betent tema. Mistanke vekkes lett. Dette har historiske årsaker knyttet til imperialisme og misjon.

– Spenningsnivået forsterkes av at en rekke internasjonale kristne organisasjoner – ofte finansiert fra USA – blander sammen humanitær bistand og misjon, sier Telle.

LES OGSÅ: Utenriksministeren: Holder ikke å alliere seg med kristne, vestlige land i trosfrihetsarbeidet

– Vil ikke bli oppfattet som nøytrale

Med dette bakteppet hjelper det lite om en kristen aktør driver godt menneskerettsarbeid, mener Ingrid Vik.

Like lite hjelper det at store og profesjonelle humanitære organisasjoner med kristent verdigrunnlag – Kirkens Nødhjelp (KN), Caritas og Digni – har vært blant de største mottakerne av tilskudd fra Norad.

– De vil ikke bli oppfattet som nøytrale, men som kristne aktører med en religiøs agenda. Selv KN kan bli oppfattet sånn. Folk ser ikke forskjell på en diakonal og en misjonerende organisasjon, sier Vik.

Hun kritiserer ikke organisasjonene, men mangel på refleksjon fra Norad og UD. Det hører med til historien at Norad har slitt med å dele ut alle pengene i den aktuelle femårsperioden, blant annet fordi søkerne ikke har møtt kvalitetskriteriene. Kritikken står likevel ved lag, mener Vik.

– Det blir så ensidig. Trosfrihetsarbeidet retter seg mot land der man har vanskelig for å forstå at aktørene kommer fra en stat med en sekulær utenrikspolitikk. Hvordan hadde det da sett ut om en journalist fra et av landene begynte så nærmere på de norske aktørene, spør Vik.

LES OGSÅ: Angriper rapporter om trosfrihet

«Formidle evangeliet i tro og handling»

Hadde en slik journalist sett nærmere på vedtektene til Stefanusalliansen, ville vedkommende sett at organisasjonen tidligere het «Misjon bak jernteppet» og blant annet har til formål å «formidle evangeliet i ord og handling i land der trosfriheten begrenses».

– Generalsekretær Ed Brown har det faglige inne, men Stefanusalliansen blir likevel oppfattet som en misjonsorganisasjon, sier Vik.

Hun mener det er nytt både at aktører som KN og aktører som Stefanusalliansen er inne i en spisset, offentlig trosfrihetssatsing. Sistnevntes rammeavtale med UD skal finansiere tre prosjekt:

• En digital læringsplattform til trosfrihetsundervisning blant organisasjoner og trossamfunn i Midtøsten og Sør-Asia.

• Rettshjelp til ofre for menneskerettsbrudd.

• Opplæring av katolikker og etterfølgere av religionen Cao Dai i Vietnam i å dokumentere menneskerettsbrudd, som skal videresendes FNs klagemekanismer.

LES OGSÅ: Politisk innsats mot religiøs forfølgelse kan skape det man prøver å hindre. hevder forsker

Fare for «backlash»

– Min bekymring er hva konsekvensene kan bli når en del kristne aktører går inn og skal bevisstgjøre religiøse minoriteter i mer autoritære samfunn om sine rettigheter. Da tror jeg faren for «backlash» er ganske stor, sier Kari Telle.

Siden kristne misjonærer i mange sørøstasiatiske land historisk har rettet seg mot minoriteter, er dette ekstra betent, forklarer hun. «Backlash» – tilbakeslag – viser til en økende motstand mot menneskerettigheter i mange land, særlig når de fremmes av vestlige aktører.

– Det er naivt å tro at bare noen blir klar over sine rettigheter og går til en domstol, så vinner de fram. Tvert imot kan man se en form for backlash som arter seg som kalles «lawfare». Religiøs konflikt rettsliggjøres og myndighetene strammer inn lovverket med uheldige konsekvenser for religiøse minoriteter, sier Telle.

Et eksempel på dette er Indonesias blasfemilov, mener forskeren:

– Menneskerettsaktører og trosfrihetsforkjempere utfordret den og hevdet den er grunnlovsstridig. Resultatet ble at man beholdt loven av hensyn til «religiøs orden og harmoni». Dessverre kan den økte oppmerksomhet om loven og forsøket på å fjerne den ha befestet dens stilling i en befolkning som ikke visste at den eksisterte. Nå har de blitt mye mer oppmerksomme på at de kan rapportere inn religiøst avvik. Myndighetene har oppfordret til det.

LES OGSÅ: Trosfrihet tar av blant folkevalgte og i utenrikspolitikken

Etterlyser forskning

– Viser ikke problemene du peker på at det er nødvendig å fremme menneskerettigheter som trosfrihet?

– Man må spørre seg: Hva er hensiktsmessige midler for å nå målet trosfrihet? Å spre universelle normer er ekstremt komplisert. Man må tenke på konsekvensene.

Telle etterlyser forskning på effekten av trosfrihetssatsingen og kaller det «uheldig» at Norad-ordningen ikke gjelder forskning:

– Mange tiltak settes i gang, men vi ser ikke samme vilje til å forske på dem. I all annen norsk bistand er dette innebygget.

---

Ekspertene

• Ingrid Vik: Religionsviter. Har arbeidet med religion og internasjonal politikk i mange år. Vik har blant annet kartlagt religiøse nettverk i FN for Norad, evaluert tiltak for religionsdialog og skrevet boka Guds lobby. Hun jobber i konsulentselskapet Scanteam.
• Kari Telle: Ssosialantropolog og seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt. Forsker på religion og religiøse minoriteter i Indonesia.

---