Eksperter: Må heve traumeekspertisen

– Når jeg så hvordan idretten og de politiske partiene rotet rundt når Metoo-sakene kom og virket forbausende uprofesjonelle og uforberedte, tenkte jeg på ressurssenteret og hva det har lært oss om håndteringsberedskap og hvordan man skal analysere rollene i slike hendelser.

Det sier professor Hans Stifoss-Hanssen ved VID. Han er en av forskerne som står bak en evaluering av Kirkelig ressurssenters arbeid siden oppstarten i 1996, som ble presentert i går.

Ifølge forskerne er hovedfunnet at de fleste av brukerne og ansatte er fornøyd med ressurssenterets virksomhet. Forskerne trekker også frem at senteret har vært viktig for å løfte frem overgrepsproblematikk i Kristen-Norge, samt å drive forebyggende arbeid.

LES MER: Mange ansatte kjenner til seksuelt krenkende atferd i kirken

Går av

Evalueringen bla lagt fram dagen etter Elisabeth Torp, som har ledet senteret de seneste 22 årene, meldte at hun går av.

– Kontinuitet i lederskap har vært viktig. 22 år er lenge. Jeg har til ulike tidspunkt tenkt om det nå er tid for å slutte, nå er et slikt tidspunkt. De grunnleggende utfordringene som kommer frem i rapporten er ikke overraskende for meg, men viktige. Jeg gir med glede ansvaret til mine kolleger og ny leder i visshet om at virksomheten er godt rustet for fremtiden, sier Elisabeth Torp, daglig leder ved Kirkelig Ressurssenter til Vårt Land.

Gyrid Gunnes, er stipendiat ved VID Vitenskapelig høgskole og en an forskerne bak raporten. Hun forstår at Torp etter 22 år i senteret – de aller fleste som leder - nå velger å gjøre noe annet.

– Det er ingenting i rapporten som tilsier at det skulle være nødvendig at hun trekker seg. Det kom som en reell overraskelse jeg fikk vite det i går. At det er ulike erfaringer i en organisasjon etter 22 år er ikke rart. Det ville være oppsiktsvekkende hvis det ikke var det.

I arbeidet med evalueringen har forskerne gjennomført 1054 spørreskjemaintervjuer, så vel som og intervjuer med 68 personer. De intervjuede er både nåværende og tidligere ansatte og brukere av institusjonen.

Fornøyde

Gunnes sier at brukerne ved senteret gjennomgående hadde hatt positive opplevelser. Blant annet trakk mange frem at ressurssenteret hadde en liturgisk praksis som de følte var bedre tilpasset deres livssituasjon, enn liturgien i de ordinære menighetene.

– Så er det noen som opplever at de ikke blir møtt og ikke vil være på senteret. I seg selv er ikke dette et overraskende funn, fordi det er klart at liturgisk praksis er personlig og treffer folk på ulikt vis, sier hun.

Forbedring

Forskerne anbefaler blant annet å ansette ledere på åremål, samt forankre senteret «enda tydeligere i en faglig omverden».

– På denne måten styrker du det faglige innholdet. Ikke minst over mot psykologisk kompetanse og traumekompetanse. I rapporten nevner vi flere mulige steder å samarbeide som Modum Bad, Bymisjonen eller noen av de diakonale institusjonene, sier Stifoss-Hanssen.

Forskerne peker på at Kirkelig Ressurssenter har mange av de samme utfordringene som andre ideelle organisasjoner.

– Ikke alle diakonale organisasjoner har ansatt- eller brukerrepresentant i styret. Dette gjelder også Kirkelig ressurssenter. Det er noe man bør vurdere, sier Gunnes.

– I korte trekk er det altså snakk om et behov for en profesjonalisering?

– Mye av det jeg sier kan bli lest som en anbefaling av en ytterligere profesjonalisering, selv om vi ikke har brukt akkurat det ordet, sier Stifoss-Hansen.

LES MER: – Overgrep er ondskap – uansett