Nyheter

Eks-muslimer støtter Listhaug

Stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos mener flere med innvandrer- og muslimsk bakgrunn støtter Frp enn før. Vi møtte to som engasjerte seg for Sylvi Listhaug.

Bilde 1 av 2

En folkemengde har samlet seg til demonstrasjon foran Stortinget. «Solidaritet med Sylvi» og «Spade for spade», står det på plakatene. Dagen etter skal KrF avgjøre om de vil støtte mistillitsforslaget mot den omstridte justisministeren.

Én etter én griper hovedtalerne mikrofonen for å støtte Sylvi Listhaug. Tre av dem har innvandrerbakgrunn fra ulike muslimske land.

Muslimske Frp

Hvem er de? Hvorfor engasjerer de seg? Det vet de færreste, for pressen vier knapt talene deres oppmerksomhet.

Dette var omtrent historien Fremskrittspartiets Kari Kjønaas Kjos fortalte fra talerstolen på partiets landsmøte i april.

Hun mener talerne i demonstrasjonen representerer en gruppe som ikke tas på alvor i samfunnsdebatten og slik usynliggjøres, nemlig folk med innvandrer- og muslimsk bakgrunn som uttrykker støtte til Frps politikk. Og de blir stadig flere, ifølge stortingsrepresentanten.

– Vi får i økende grad innvandrere som medlemmer, mange av dem aktive. Noen er troende muslimer, men mange kaller seg eks-muslimer, sier Kjos til Vårt Land.

Generalsekretær Fredrik Färber bekrefter et stykke på vei tendensen i en tekstmelding:

– Frp registrerer ikke medlemmenes opprinnelse eller livssyn. Men for fem år siden hadde vi ingen stortingsrepresentanter med innvandrerbakgrunn, i dag har vi to. Det gir jo et bilde.

LES OGSÅ: – Innvandrere tilpasser seg norske verdier

Språk

Kari Kjønaas Kjos ser to fellestrekk ved gruppen:

• De mener at kulturen de flyktet fra i for stor grad får blomstre i Norge.

• De er opptatt av sosial kontroll og æreskultur og opplever at Frp kjemper deres sak.

Dét synes Shurika Hansen, én av talerne foran Stortinget, å være enig i:

– Frp snakker mitt språk. De er tydelige, sier Hansen, som arbeider for det omdiskuterte nettstedet Resett og stemmer Høyre.

Engasjementet for Sylvi Listhaug startet med at justisministeren konfronterte den verdenskjente islamske lærde, Muhammad Tahir-ul-Qadr, på en dialogkonferanse mot ekstremisme i Østfold i fjor sommer. Hun spurte om han støttet dødsstraff for blasfemi, og om han mente islamsk lov bør stå over vestlig lov.

– Jeg hadde lenge håpet at en politiker ville stå opp mot en imam på den måten, sier Hansen, som mener dette var et vendepunkt som forsvant i mediestøy om hvorvidt det var riktig av Listhaug å gjøre det.

Hansen mener pressen ofte er mer opptatt av å sette merkelapper på Listhaug og hennes støttespillere enn å lytte til hva de faktisk sier. På støttedemonstrasjonen ble tre talere med muslimsk bakgrunn nedprioritert til fordel for en enslig nazihilsen i folkemengden og hvilke rasistiske grupperinger som sendte blomster til justisministeren, opplever hun

Klan og islam

Som samfunnsdebattant har Hansen tatt et oppgjør med sosial kontroll og klankultur blant norsk-somaliere.

– I Norge er individualist noe av det fremste du kan være. Det var ikke plass til det i miljøet jeg vokste opp i. Derfor vil ikke somaliere bli den mest integrerte innvandrergruppen.

Men Hansen kritiserer et helt kompleks av praksiser og holdninger som hun mener har sin rot i islam:

– Barnehijab, kvinnediskriminering og -segregering, intoleranse overfor homofile, rasismen i islams omtale av annerledes troende som vantro, moskémiljøene som lar jentene sitte bakerst med hijab på. Jeg reagerer på ideen om at jentas og familiens ære ligger mellom beina hennes og må kontrolleres og beskyttes. Det står i Koranen at kvinner er mindre verdt. Det er noe i roten av islam.

– Mennesker som bekjenner seg til islam er ulike og lever ulikt. Risikerer du ikke at folk vender det døve øret til med en slik bredside?

– Familien min er muslimer. Jeg elsker familien min. Det jeg sier gjelder ikke alle somaliere og rammer ikke alle kvinner. Men jeg har sett snillisme i møte med ukultur, hvor enkelt det er å jukse seg til trygd, kvinner som får mange barn med ektemenn som på papiret ikke er ektemennene deres. Jeg er lei og har ikke lyst til å pakke det inn.

LES OGSÅ: – Listhaug tar bevisst avstand fra oss kristne

Støtter Frp

Shurika Hansen synes hun slipper til i media, men mener Frp-relaterte arrangementer hun har deltatt på har blitt oversett.

Cemal Knudsen Yucel føler derimot at han og organisasjonen han leder, Ex-Muslims Of Norway, usynliggjøres. Også han var en av talerne på støttemarkeringen for Listhaug:

– Det var mange andre med innvandrerbakgrunn der. Listhaug er en av Norges modigste politikere. Jeg og mange av mine venner er stort sett enige med henne, sier han til Vårt Land.

– Har du inntrykk av at flere med din bakgrunn støtter Frp?

– Absolutt. De fleste jeg kjenner er enig med Frps politikk. Vi ser faretegnene ved ukontrollert innvandring og feilet integrering. Vi kom til Norge, fordi det er bedre her enn i hjemlandene våre – økonomisk, politisk eller menneskerettslig. Utlendinger som er enig med Frp, er opptatt av å ta vare på landet vi alle bor i.

Yucel har kurdisk opphav og vokste opp i det han kaller en «konservativ sunnifamilie» i Tyrkia.

– Jeg var islamist som ung. I dag er Tyrkia forandret. I Norge så jeg tidlig hvordan enkelte – spesielt muslimer – prøvde å endre Norge til landet de kom fra. Det minnet meg om Tyrkia.

Islamkritikk

Yucel mener ikke-troende med muslimsk bakgrunn usynliggjøres:

– Hvor mye hat utsettes ikke vi for? Vi er en mikrominoritet. Hvor er venstresiden? Hvor er de kristne? Det er helt håpløst.

Han fortviler over islamkritikkens kår:

– Etnisk norske som kritiserer islam, stemples som rasister. Men da jeg hørte Christian Tybring-Gjedde første gang, var jeg helt enig i det han sa. Er jeg rasist? Vi er mot islam, ikke mot muslimer. Vi må gjøre det vi ikke har fått lov til å gjøre i 1400 år: Kritisere og latterliggjøre islam.

Selv takker Yucel islamkritikere i Tyrkia for at han kunne forlate religionen:

– Noen må være dem som sier at du ikke behøver tro på den ørkenideologien. Da jeg var ung, var Tyrkia sekulært og demokratisk nok til å ha kritikere – eksmuslimer og frafalne – selv om de ble drept. De satt tvil og mot i meg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter