Eks-læstadianer går ut mot sin tidligere menighet: – Manshaus kan ha tenkt at «de er enige med meg»

– Manshaus kan ha tenkt at: «Dette er mennesker som er enige med meg». Ikke nødvendigvis i virkemidler og mål, men i skepsisen mot innvandrere og muslimer, sier Daniel-Skjevik Aasberg, om hva han tror Philip Manshaus kan ha fått ut av å gå på læstadianske samlinger.

Skjevik-Aasberg brøt ut av Den læstadianske forsamling, også kalt De førstefødte, for sju år siden. Det er den samme grenen av læstadianismen som Manshaus oppsøkte.

Terroristen

Manshaus ble i februar tiltalt for drap på sin stesøster og for terrorhandling ved drapsforsøk i al-Noor-moskeen i Bærum i fjor sommer. Mandag bestemte Oslo tingrett at fengslingen av Manshaus blir forlenget til rettsaken starter 7. mai.

Rettsaken vil, ifølge politiadvokat Hilde Strand, trolig ikke gi svar på hvordan forskjellige enkeltfaktorer kan ha påvirket radikaliseringen av tiltalte.

– Selv om politiets etterforsking kan si hvem tiltalte har hatt kontakt med, når og hvilke nettfora han har oppsøkt, så gir politiets etterforsking begrenset svar på spørsmålet om hvorfor tiltalte ble radikalisert og hvordan terrorhandlingen og drapet kunne skje, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Ble læstadianer på folkehøgskole

Medelever har fortalt flere medier at Manshaus forandret seg det året han gikk på Fosen folkehøgskole i Trøndelag. Han isolerte seg og leste i Bibelen.

Vårt Land får bekreftet fra flere kilder at en medelev på folkehøgskolen introduserte Manshaus for læstadianismen og det lokale forsamlingshuset på Malm.

– Ting falt på plass for meg. I mediene fortalte Manshaus' medelever på folkehøgskolen at han ble en innesluttet kristen i løpet av året han gikk der. Det var da han begynte å gå i den læstadianske menigheten, sier Skjevik-Aasberg.

Hva er læstadianernes ansvar?

Skjevik-Aasberg hevder ikke at aktiviteten hos læstadianerne er hovedforklaringen bak radikaliseringen av Manshaus, men han tror at det kan ha bidratt til den.

– Hvorfor har De førstefødte et ansvar for handlingene til Manshaus?

– Når de treffer på feil type person, kan det være veldig skadelig og få et fatalt utfall, sier Skjevik-Aasberg.

Han, og andre kilder Vårt Land har vært i kontakt med, forteller at De førstefødte er kritiske til mye av det de definerer som «de andre». Det kan være politikere, jødedommen, «pavekirken» og andre. Men holdninger til muslimer treffer en annen nerve i samfunnet, mener han.

Vårt Land har snakket med flere kilder som kjenner seg igjen i et budskap som er kritisk til islam og muslimer.

– Innvandring og muslimhat er det mest potente, der er det størst skadepotensial og størst konflikt.

Derfor bør De førstefødte ta et oppgjør med hvordan de snakker om muslimer og islam, mener han.

Sendte tekstmelding etter angrepet

Skjevik-Aasberg har fortsatt kontaktflater med De førstefødte. Etter at terroristen ble pågrepet fikk han en tekstmelding fra forsamlingen på Bryn i Oslo.

«Hei. Det blir mulighet for felles sammenkomst, samtale, spørsmål og funderinger rundt tragedien med Phillip. Det vil være predikanter tilstede. De som ønsker er velkommen til Bryn søndag klokken 1530.»

– Han omtales ved fornavn, det gjør du ikke hvis ikke det er en som er godt kjent i miljøet. I tillegg ble saken omtalt som en tragedie og ikke et terrorangrep. Først og fremst er det et terrorangrep, sier Skjevik-Aasberg.

Vårt Land har vært i kontakt med personen som sendte tekstmeldingen, men vedkommende vil ikke fortelle om samlingen eller formuleringer i meldingen.

Samling på bedehuset

Kontaktperson Roald Jensen i Bryn bedehus forteller at han ikke var på samlingen og derfor ikke kan si noe om hvordan den var.

– Kan du fortelle hvorfor dere tenkte at en slik samling var nødvendig?

– Det var vel rett og slett for å få luftet tankene til de som hadde truffet han Phillip. Han har vært på møter hos oss, og det var kanskje for at ungdommene skal få luftet frustrasjonen de følte knyttet til det, sier han.

Asker Jørgensen er ansvarlig for ungdomssamlinger på Bryn. Han vil ikke si noe om samlingen.

– Du må ta det med informasjonsansvarlig Vidar Bolle. Det er slik vi har besluttet at det skal gjøres. For at informasjonen er riktig og formelt verifisert, sier Jørgensen.

Vårt Land har tatt kontakt med flere ungdommer som kan ha vært på samlingen, uten å få svar på hvordan samlingen var.

Avfeier kritikken

– Vi kan ikke ta ansvar for enkeltpersoners handlinger selv om de har vært på våre åpne gudstjenester, sier informasjonsansvarlig Vidar Bolle hos læstadianer-retningen De førstefødte.

– Det kan virke som Manshaus var relativt godt kjent for dere når han omtales med fornavn i tekstmeldingen?

– Som vi har sagt flere ganger tidligere, har han vært på våre samlinger. Vi tar imot folk på våre samlinger på en måte der alle er hjertelig velkomne. Det er en relativt liten forsamling i Oslo. Folk har visst om hvem han er, sier han.

Samtidig mener han det ikke en oppfatning om at Manshaus var godt kjent.

– Vi ble alle sjokkerte av handlingene og hans holdninger, som vi ikke har hatt noen som helst kjennskap til, sier Bolle.

– Hvorfor omtales terrorangrepet i tekstmeldingen som «tragedien med Philip»?

– Hele saken er en tragedie for alle involverte. Enhver terrorhandling er tragisk – både for den som begår slike grusomheter og
aller mest for ofrene for en 
terrorists handlinger. I tillegg sprer det frykt i samfunnet rundt.

Preken om «muhammedanere»

For nesten et år siden, på langfredag i fjor, hører Skjevik-Aasberg på en overføring av en læstadiansk påskesamling. Han reagerer så kraftig på det han hører at han må skrive det ned. Predikanten skal blant annet ha sagt:

«Vi ser i dag den villfarelse som har rammet de kristne i dag. For eksempel pavekirken som har hatt møte med de vantro muhammedanerne. Med andre kristne til stede har de skrevet under en pakt om å anerkjenne hverandres guder. (...) Vi tror ikke på en falsk profet som sprer vold, undertrykkelse og drap.»

– Det er en konspirasjonsteori om at araberne kommer hit og at de tar over landet vårt. Og at den katolske kirke har inngått en avtale med muhammedanere. Jeg tenkte at dette er for ekstremt, og at det ikke kan ende bra, sier Skjevik-Aasberg.

Han mener det er et gjenkjennelig budskap fra oppveksten og ungdomstiden, både fra prekestolen og i andre menighetssammenhenger.

– Vil Ikke angripe andre

– Det sitatet handler om noe vi har jobbet med lenge, om hvorfor vi i større og større grad har tatt sakramentene inn i eget hus. Martin Luther tok avstand fra den
 katolske kirke. Nå ser vi at Den lutherske verdenskirke søker samarbeid med pavekirken. Vi mener det vi bryter med
 Luthers lære, sier Bolle.

– Hva ligger i «en falsk profet som sprer vold, undertrykkelse og drap?

– Vi tar avstand fra all vold, undertrykkelse og drap. Vi ønsker ikke å angripe andre religioner. Vårt ønske er å utbre budskapet om forsoneren Jesus Kristus, sier han. Les hele Bolles svar på kritikken her.

Urimelig kritikk?

Skjevik-Aasberg understreker at dette ikke er en stempling av alle læstadianeres holdninger mot muslimer, men han mener læstadianerne bør ta et åpent oppgjør med holdninger i deres forsamlinger og hva det kan ha betydd for radikaliseringen av Manshaus.

– Er det ikke urimelig, kanskje også grovt usaklig, å gi læstadianerne noe ansvar for Manshaus' radikalisering som fører til at han dreper sin stesøster og angriper en moské med skytevåpen?

– Jeg mener det ikke er det. Når du har den typen budskap på samlingene dine, og du ikke vet hvem som sitter der, så er det en risiko for at mennesker som er forstyrrede faktisk tar deg til inntekt for det du sier.

– Hva er dine motiver som avhopper til å snakke om dette. Det er jo lett å mistenke deg for å ville «ta igjen» på ditt gamle trossamfunn?

– Hvis lederne i disse menighetene hadde tatt samfunnsansvaret sitt, og snakket om dette, hadde jeg ikke sittet her. Det finnes leserinnlegg helt tilbake til 2011 der jeg har skrevet om farene ved et læstadiansk parallellsamfunn. Jeg har også personlige episoder som underbygger standpunktet mitt. Det er relativt godt fundert.

– De er mot mye forskjellig

Det er et lite akademisk miljø som har kjennskap til læstadianismen. Lovisa Mienna Sjöberg er førsteammanuensis ved Samisk høgskole. Hun forteller at det ikke er blitt forsket på holdninger til islam og muslimer blant læstadianere, og at hun derfor ikke uttaler seg som fagperson, men som en som kjenner til det læstadianske miljøet.

– De er mot veldig mye forskjellig, og jeg vet at det i de kretsene er folk som også er kritiske til islam. Men de har aldri gått ut med det i avisen på den måten de har gjort i spørsmål om abort, kvinnelige prester eller homofili.

Les mer om denne saken:

• De førstefødte avfeier kritikken fra Skjevik-Aasberg: – Vi ble alle sjokkerte av terrorhandlingene

• Philip Manshaus skal ha blitt kristen og fordypet seg i Bibelen, samtidig som han ble radikalisert

• Manshaus oppsøkte læstadiansk menighet