Eierskap kan bli vurdert etter abort-utspill fra KN

– Jeg synes det er veldig alvorlig og leit om noen vil trekke seg som eiere i Kirkens Nødhjelp (KN), sier Kjetil Aano, styre­leder i Kirkens Nødhjelp.

At noen kirkesamfunn slutter å være eiere av Kirkens Nødhjelp, kan i verste fall bli en ­konsekvens av den uenigheten som har oppstått.

Trygg abort

I starten av ­februar ba Kirkens Nødhjelp KrF kjempe for sårbare kvinners rett til abort. Utspillet kom etter at USAs president, Donald Trump innførte sin «gag rule» og ­skrudde igjen for bistand til organisasjoner som arbeidet for trygge og lovlige aborter. KN ville ha KrF til å arbeide for at Solberg-regjeringen kompenserte for at USA skrudde igjen bistandskrana.

LES VERDIDEBATT-INNLEGGET FRA ANNE-MARIE HELLAND: Vil KrF ha sårbare liv på samvittigheten?

Dialogmøte

Det fikk Pinsvennenes Ytremisjon (PYM), Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken), Frelsesarmeen og Misjonskirken i Norge – til å se rødt. De er alle blant eierne i Kirkens Nødhjelp.

– Vi føler oss svært ukomfortable med at KN på nytt drar fram denne saken uten å rådføre seg med oss som er oppdragsgivere, sa Terje Bjørkås, misjonsleder i Frikirken.

Senere i vår møtte representanter fra tre tre frikirker ledelsen i KN til et eget dialogmøte. Misjonskirken i Norge fram­førte sin kritikk på representantskapsmøtet 1. juni, skriver Norge Idag.

– Hvorfor reagerer dere?

– Som kirkesamfunn har vi et mer restriktivt syn på abort, både som nasjonal kirke i Norge og overfor kirkene vi samarbeider med i andre land. Kirkens Nødhjelps syn er ikke vårt syn, sier Øyvind Haraldseid, generalsekretær i Misjonskirken i Norge.

LES OGSÅ: KN får skryt fra KrF om abort

Omkamp

Styrevedtaket om abort ble gjort i 2011. Allerede den gang protesterte noen ­eiere. Etter et dialogmøte året etter ble vedtaket justert. En setning som presiserte at det ikke er KNs oppgave å ta stilling til hvor liberal eller restriktiv abortlovgivningen i et land er, ble fjernet, ­ifølge generalsekretær Anne-Marie Helland.

At frikirker vil ha omkamp ­flere år etter, overrasker styreleder i KN, Kjetil Aano.

– Men abort er et etisk følsomt tema. Jeg hadde ønsket å få til dialog slik at man forstår hverandre og lever med at man konkluderer ulikt, sier han.

I løpet av høsten vil frikirkene ta opp saken i sine styrer, og deretter skal de ha en samling der de snakker om hva de skal gjøre videre, ifølge Sigmund Kristoffersen, som siteres av Norge Idag. Han er leder av Pinsebevegelsens lederråd.

– Jeg opplever saken som ­alvorlig. Hva konsekvensen av vår behandling blir, vil jeg ikke spekulere på nå, sier Øyvind ­Haraldseid.

LES OGSÅ: Hareides svar om abort får Kirkens Nødhjelp til å stusse

– Liberale

– KN snakker om abort som en nødløsning – ­risikerer dere ikke å bli vel ­dogmatiske?

– Nei, jeg mener ikke det. KN blir altfor liberale. De blir en ­advokat for legalisering av abort i landene de arbeider. Det ­ønsker ikke vi å bidra til, hverken i Norge eller i andre land, sier Haraldseid.

LES OGSÅ: Mener abort-utspillet fra Kirkens Nødhjelp ikke var avklart

Palestina-uenig

Midtøsten er også et vanskelig tema for flere av KNs israelsvennlige eiere.

– KNs boikottlinje mot ­Israel og støtte til palestinerne er et standpunkt som vi sliter med, og en vei jeg ikke synes er farbar. Når støtten er så ensidig, og boikott rettes mot den andre parten, er det ikke med på å gjøre KN mer spiselig for oss. Når vi diskuterer vårt fremtidige forhold til KN, hører begge disse ­sakene med i bildet, sier Øyvind Haraldseid.

Kjetil Aano konstaterer at det er de samme miljøene som reagerer både på abort og Midtøsten.

LES OGSÅ: Kirkens Nødhjelp måtte gå runder internt før abortstandpunkt

Ingen å miste

– Hvor mye ­kritikk tåler samarbeidet om Kirkens Nødhjelp?

– Det er mulig vi er ved et vanskelig punkt, men også her må vi våge å se det rette i hverandres standpunkt, sier Aano.

– Kan alt løses med dialog?

– Om man til sjuende og sist ikke blir enige, får man ha et samarbeid fra sak til sak, men KN har ikke noe ønske om å ­miste noen av sine eiere. Jeg ­føler heller ikke at vi har kommet til en grense, sier Kjetil Aano.