Dyrere for nordmenn å ta miljøsaker til retten

– Man må ha fullt opp med advokater og kjøre en prosess som ligner andre saker. Det holder med ett om gangen, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen om sjansen for at de skal sette i gang flere klimasøksmål.

Med en rekke klimasøksmål som nå rettes mot stater og bedrifter verden over kan inspirere flere klimasøksmål i Norge. Men Gulowsen i Greenpeace, som sammen med Natur og Ungdom står bak Norges første klimasøksmål, tror ikke det akkurat vil skje et skred av søksmål med det første.

– I Norge er terskelen så høy for å ta miljøsaker til retten at det nesten ikke skjer i det hele tatt, sier Gulowsen.

LES OGSÅ: Erfaringer fra disse klimasøksmålene kan bli brukt i Norge

Dyrt og tidkrevende

Kontrasten blir stor om man sammenligner med våre naboland. I Sverige trekkes for eksempel tusenvis av miljøsaker for retten hvert år. Bare mellom 2001 og 2005 trakk svenske organisasjoner og enkeltpersoner 10.222 miljøsaker inn for retten.

Det norske og svenske systemet kan ikke sammenlignes direkte, men det er tydelig at andelen miljørettssaker i Norge er langt lavere: I perioden mellom 1996 og 2005 ble kun 0,5 prosent av alle saker som ble fremmet i norske domstoler mellom 1996 og 2005 fremmet for å ivareta miljøinteresser.

Også Finland har et lignende system som Sverige, og i Danmark har de etablert et uavhengig klageorgan for miljøsaker.

– Det er mye mindre ressurskrevende å føre en miljøsak for retten i Sverige, begrunner Ole Kristian Fauchald, jussprofessor ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Her er Norges forpliktelser i Paris-avtalen

Stor risiko

De fleste har heller ikke muligheten til å bære kostnadene eller risikoen det innebærer å ta en sak til retten i Norge, sier Nikolai K. Winge, miljørettsforsker ved Universitetet i Ås.

– Mange saker stopper opp her, sier han.

Fauchald trekker frem den såkalte Sørdalen-saken som ble avgjort i fjor som «et skrekkens eksempel» på eksempel på hvor dyrt og tidkrevende det kan være å kjempe miljøets sak i Norge.

I 2013 stevnet grunneiere av et område på Vestlandet staten for å ha bestemt seg for å trekke en kraftlinje gjennom et naturreservat. Miljøverndepartementet hadde gitt dispensasjon fra vernebestemmelsene.

I dette tilfellet tapte staten fordi dispensasjonen var ulovlig ut fra Naturmangfoldsloven, og måtte betale nesten 1,5 millioner i saksomkostninger. Men:

– Saken viser hvor mye saksøkerne måtte legge ut underveis, hvilken risiko de måtte ta og hvor mye tid og ressurser de måtte bruke for å kjøre en sånn sak. Saken tok også to år og det endte med at staten etter rettssaken likevel endret vernevedtaket for området. Dermed ble kraftlinjen bygget uansett.

LES OGSÅ: – Norge har samme ansvar for skade fra olje som tobakkselskapene for tobakk

Uheldig

Han sier at man i Sverige i stedet ville sendt denne saken videre til miljødomstolen for en uavhengig vurdering. Det man får i det norske klagesystemet derimot er ofte en blanding av juss og politikk, der politikken ofte vinner frem, sier Fauchald.

Winge er tydelige på at politikerne og forvaltningen har for stor makt i miljøtvister i Norge. Både han og Fauchald mener det er uheldig at det norske systemet er bygget slik at forvaltningen overprøver egne saker.

Det innebærer for eksempel at hvis noen klager på en beslutning tatt hos Fylkesmannen, er det byråkrater høyere oppe i systemet, som Klimadepartementet, som vurderer om beslutningen skal overprøves.

– Da kan det være en politisk styrt enhet som bestemmer, som må samordne beslutningene sine med andre myndigheter, slik som olje- og energidepartementet, sier Fauchald.

Begge forskerne mener Norge bør reformere miljøretten og bli inspirert av våre naboland. For eksempel gjennom å opprette et eget miljøombud.

– Jeg håper klimasøksmålet som ble opprettet i forrige uke bidrar til å sette dette spørsmålet på agendaen, sier Winge.

Følg oss på Facebook og Twitter!