Dyre bygg utfordrer alko-syn

– Hos oss er det ikke et totalforbud mot alkohol, men vi har ganske detaljerte regler for hva som kan tillates, sier Margrete Stople, daglig leder i IMI-kirken.

Hos IMI-kirken i Stavanger skjer utleie av kirkens lokaler gjennom Stavanger Forum, et selskap som er eid av Stavanger kommune. Mens IMI-kirkens arrangementer er alkoholfrie, kan alkohol tillates på utleiearrangementer, forteller Stople.

– Hvis det er en bankett, kan det serveres alkohol til et måltid. Men det vil aldri være bar inne i konsertsalen, forteller Stople.

IMI-kirken er et av flere eksempler på menigheter som driver utleie av lokaler til konferanser, kongresser og konserter. Mens noen tillater servering av alkohol i lokalene sine, er det uaktuelt for andre.

LES MER: Q42 slit med raude tal

Alkoholfritt

Tidligere denne uken skrev Vårt Land at Filadelfia Kristiansands nye storstue Q42, som kostet anslagsvis 600 millioner å bygge, gikk med 11,3 millioner i underskudd i 2018. Av hensyn til menighetens rusomsorgsarbeid har de tatt en prinsipiell avgjørelse om at Q42 skal være et alkoholfritt bygg, fortalte Billy Øksendal, daglig leder for Kristiansand Kongressenter AS, som blant annet tar seg av utleie av lokalene.

Et liknende standpunkt har bedehusforsamlingen ImF Straume i Fjell kommune. I 2016 stod Straume Forum klart med inntil 450 sitteplasser. Bygget kostet anslagsvis 70 millioner kroner. Heller ikke her tillates servering av alkohol under noen arrangementer.

– Begrunnelsen er ganske enkelt at Straume Forum er et bedehus. Det er en begrunnelse som de fleste av våre kunder aksepterer, sier Atle Våge, styreleder i ImF Straume.

De må takke nei til en rekke forespørsler på grunn av forbudet mot alkohol, og de kunne trolig økt inntektene sine med alkoholservering. Det ville likevel ikke lønnet seg, tror Våge.

- Jeg tror at alkoholservering er så mye i utakt med medlemmer og givere sin oppfatning av hva et bedehus skal drive med, at det trolig ble et tapsprosjekt.

LES MER: Metoo: – Alkohol er elefanten i rommet

Servering i kirkerommet

I Bergen har pinsemenigheten Salt Bergen nylig overtatt Forum kino, som har blitt pusset opp for 80 millioner kroner. Mens menighetens arrangementer er alkoholfrie, tillates alkoholservering under konserter som arrangeres av det eksterne eventselskapet LiveOn AS.

En aktør som har erfaring med alkohol i et kirkebygg er Kulturkirken Jakob i Oslo, som arrangerer teaterforestillinger, kunstutstillinger og konserter.

– Vi serverer alkohol slik mange publikummere forventer på en god musikk-, kunst eller kulturopplevelse. Men det er ikke greit å være synlig beruset her, sier administrerende leder Kari Falk.

Hennes erfaring er at publikum har respekt for at de er i et kirkerom og at alkoholkonsumet regulerer seg selv.

– Det er sjelden et stort problem. Når folk er i et annerledes rom som dette er, så tar de ansvar selv og oppfører seg annerledes enn på en brun pub på hjørnet.

LES MER: Forum vil bli hele Bergens scene. Noen nekter å komme

Mindre totalavhold

Kirkehistoriker Hallgeir Elstad ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo forteller at norske kirker har vært kjent for en restriktiv holdning til alkohol.

– Det handler om at den pietistiske lekmannsbevegelsen har stått så sterkt. Men det har blitt vanskeligere å rekruttere til avholdssaken. Nå er det greit å drikke alkohol langt innad i kristne miljøer, men med måte, sier Elstad.

Fortellingen om kristne miljøers restriktive forhold til alkohol går blant annet tilbake til første halvdel av 1800-tallet. Den gang hadde måteholdsbevegelsen bred tilslutning. Det har sammenheng med en lov fra 1816, som tillot at alle som eide jord kunne produsere og omsette brennevin.

– Avholdsforedrag ble en egen form for preken blant vanlige statskirkeprester. Her ble de negative, sosiale sidene med alkohol adressert og man brukte Bibelen til å begrunne måtehold, sier Elstad.

I 1859 ble Det Norske Totalavholdsselskap etablert av kvekerpredikanten Asbjørn Kloster. Totalavholdssaken fikk stort gjennomslag, særlig i frikirker og misjonsorganisasjoner.

– Her forpliktet medlemmene seg på ikke å nyte alkohol, men også arbeide for å forby alkoholsalg, forteller Elstad.

Problematisk for prester

Storhetstiden til avholdsbevegelsen var tidlig på 1900-tallet. Mens prester i statskirken var tilhengere av den tidligere måteholdsbevegelsen, ble det for mange av dem problematisk å innta et rent avholdsstandpunkt.

– Et glass vin til maten hørte med til selskapelighetene i prestegårdene, sier Elstad, som forteller at det finnes mange eksempler på at stemmer fra lekmannsbevegelsen kritiserte prestenes alkoholforbruk.

– Kan det være at lekmannsbevegelsene var tettere på de sosiale problemene knyttet til alkohol?

– Prestene kjente også til de sosiale problemene. Til langt ut på 1800-tallet administrerte soknepresten fattigvesenet, og fikk dermed god innsikt i samfunnets skyggesider. Måteholdsforedragene viser også at prestene ønsket å gjøre noe med skadevirkningene av alkohol. Man kunne si at alkoholen er Guds gode gave, men at den må brukes med fornuft og måtehold.

Mindre innflytelse

At avholdsbevegelsen ikke står like sterkt i dagens kristne miljøer har sammenheng med at den pietistiske vekkelsesbevegelsen har mistet innflytelse, og at den generelle avholdsbevegelsen står svakere enn før, mener han.

– Det har foregått en generell liberalisering på dette området, også i kristne miljøer. Man snakker ikke lenger om totalavhold som det eneste saliggjørende, men er tilbake til viktigheten av måtehold slik det var på begynnelsen av 1800-tallet, sier Elstad.