Nyheter

Dropper sjudagers kirkemøte

Én dag på Kirkemøtet koster 700.000 kroner. Likevel ønsker halvparten av Kirkerådet å legge til en dag ekstra, blant annet for å bevare kirkens uenigheter.

Denne uken er Kirkerådets medlemmer samlet i Sigtuna i Sverige til kirkerådsmøte. En av sakene på agendaen er Kirkemøtet 2019. På Kirkemøtet i 2018 ble det bestemt at man skulle utvide Kirkemøtet med én ekstra dag – fra seks til sju dager, men Kirkerådets forslag til vedtak, som ble diskutert onsdag kveld, foreslo å holde seg til seks dager.

– Vi var alle enige i vår om at det ble lange dager og lange netter. Den gjennomgående tilbakemeldingen var at det ble for hektisk. Man får for lite tid til å lese gjennom sakene, og pausene blir borte fordi de brukes til å komme à jour, sier Karin-Elin Berg, kirkerådsmedlem fra Borg bispedømme.

700.000 kroner

Hun viser til at man på Kirkemøtet i 2019 skal ta opp omfattende og utfordrende saker slik som ulike menighetsdannelser og ordning for hovedgudstjenesten.

– Det er urealistisk å tenke at vi med seks dager ikke blir sittende flere netter for å diskutere ting vi ikke burde diskutere klokka tolv.

En dag på Kirkemøtet er beregnet til å koste 700.000 kroner, og flere av kirkerådsmedlemmene er uenige med Berg.

– Å bruke sju dager på Kirkemøtet er helt horribelt. Jeg mener det er mye tidssløseri i komiteen som man kunne ha unngått, og i år hadde mye av ineffektiviteten med fravær å gjøre, mener Gunnar Winther fra Nidaros bispedømme.

LES OGSÅ: – Kirkemøtet har vært intenst

Snekkerverksted

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum påpeker at diskusjonene viser at Kirkemøtet stadig utvikles som organ og viderefører forståelsen av Kirkemøtets betydning.

– Kirkemøtet skal ikke bedrive liturgisk snekkerverksted, det har vi diskutert og bestemt. Men vi har ennå ikke diskutert om vi skal bedrive regel-snekkerverksted. Den diskusjonen er vi nødt til å holde fersk, påpeker Raaum.

Utspillet førte til en diskusjon om hva Kirkemøtet egentlig skal være. Mens flere mener at bispedømmerådene burde bli flinkere til å komme med innspill i høringsrundene før Kirkemøtet, slik at diskusjonene på selve møtet kunne kortes ned, mener andre det var helt feil måte å tenke på.

Kjersti Brakestad Boge fra Bjørgvin bispedømme er en av dem:

– Det er utrolig viktig at Kirkemøtet, i den fasen vi er i nå, er demokratisk. At de som er uenige med oss i Kirkerådet, får muligheten til å legge det frem. Nettopp for å bevare kirkens enhet. Vi står overfor tunge saker som ny kirkeordning og ny tros- og livssynslov, det er masse tungt lovverk som skal gjelde i hundre år fremover. Derfor er det dumt om vi korter ned, vi trenger tiden for å bevare uenighetene som finnes, mener Boge.

Jevnt

Det skal være møter med bispedømmerådene til uka, og da vil problemstillingene som Kirkerådet denne uka drøfter, gjøres kjent for bisperådsmedlemmene. Agnes Sofie Gjeset er spent på hvordan resten av Kirkemøtets medlemmer vil reagere på utspillene:

– Jeg lurer på hvordan skal vi kommunisere ut til Kirkemøtets medlemmer at vi må effektivisere og ikke fremme så mange forslag til endring. Det vil i så fall være en ganske stor kulturendring for mange. Jeg er for at vi skal prøve, men vi som Kirkerådet må tenke på hvordan vi kommuniserer ut hva rammen for Kirkemøtet egentlig er, mener Gjeset.

Diskusjonen endte med at Kirkerådet stemte over et alternativt forslag om å utvide Kirkemøtet i 2019 til sju dager. Avstemmingen endte i sju mot sju stemmer, men siden kirkerådsleder Raaum stemte for å holde seg til seks dager ble det dette forslaget som vant frem.

Hvilke saker som ender opp på sakslisten til Kirkemøtet 2019 blir bestemt på kirkerådsmøtet i desember.

LES MER: Tar selvkritikk for dårlig saksbehandling

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter