Drøfter drop-in kirken

– Den norske kirke er i en ­krevende situasjon, og prøver å finne løsninger. Spørsmålet er om kirken skal tilpasse seg ­individualismen og forbrukersamfunnet og være på tilbudssiden, eller om den først og fremst skal fortsette som tradisjons-bærer, sier Tore Rafoss. Han er forsker ved Institutt for kirke, religion og livssynsforskning (Kifo).

Med eller motkultur?

Rafoss er en av deltagerne i en panel-debatt som arrangeres av Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) i dag. Der samles kirkelige ansatte fra de 25 største kommunene i Norge for å diskutere om «det går en grense for hvor markedstilpasset kirken kan bli».

I paneldebatten deltar også sokneprest i Lademoen menighet i Trondheim, Stein ­Ellinggard. Han var den første i Norge som arrangerte drop-in dåp, og har også arrangert drive-in vielser. Han mener at disse tiltakene gjør kirken til en motkultur.

– Dåp og bryllup er gjerne kostbare affærer med mye press, og kan fort bli til utstillingsvinduer for vellykkethet. Da er det fint at kirken kan løfte sakramentene ut av forventingspresset, og gjøre dette helt enkelt og gratis, sier han.

Vil stanse nedgang

De siste årene har Den norske kirke gått stadig nye veier for å tiltrekke seg dåpsbarn og brudepar. I 2015 lanserte Kirkemøtet et nasjonalt «dåpsløft» for å demme opp for den voldsomme nedgangen i dåpstall i Den norske kirke. I 2001 ble 81 prosent av alle fødte døpt. I 2017 var prosentandelen nede i 53.

Dåpsrekruttering har blitt et viktig satsningspunkt for ­kirken, som prøver å nå ut gjennom ­stadig nye kanaler.

Kinoreklamer, ringerunder, dåpsfestivaler, drop-in dåp og reklame på buss og trikk er blant virkemidlene som har blitt forsøkt.

– Dåp er selve nøkkelen for fremtiden. Inn- og utmeldinger står for promiller. Dåp er prosenter, sa biskop i Agder og ­Telemark, Stein Reinertsen, til Vårt Land da dåpstallene for 2017 ble kjent.

– Dåp er essensielt for Den norske kirke fordi kirkemedlemskap bygger på dåp. Men forsk-ning viser at dåp er det minst viktige ritualet. Begravelse er viktigst, deretter bryllup, forteller Kifos Rafoss.

Drive-in bryllup

Kirken ­mobiliserer også på bryllupsfronten. Mens kirkelige vielser tidligere måtte finne sted i kirkerommet eller på vigslede steder, åpnet bispemøtet for at prester kan vie også i kommersielle settinger, som for eksempel på ­hoteller, så lenge dette skjer ­under «verdige former».

– Når over halvparten av alle brudepar velger å gifte seg andre steder, må vi innse at kirken må være på tilbudssiden. Nedgangen er dramatisk. Kirken må tre ned fra sin høye hest og være imøtekommende, sa Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug ved den ­anledning.

Verdighet

Alle er imidlertid ikke fornøyde med Den norske kirkes kreative initiativer. Er det greit å arrangere drop-in dåp uten forkynnelse? Risikerer man at dåpen eller vielsenes egentlige innhold forvitrer?

– En klassisk innvending til drop-in dåp er at den ikke i like stor grad blir en inngangsport til menighetslivet for dåpsbarnet og dets familie. Ved drop-in dåp har for eksempel ikke presten tid til den vanlige, grundige­ dåpssamtalen med foreldrene om den kristne oppdragelse, forteller KAs Trygve Wille Jordheim, som skal lede panelsamtalen.

Han mener diskusjonen rundt denne typen tiltak vil bli enda mer aktuell i årene som kommer.

– Arrangerer Den norske kirke fancy dåpsfestivaler og massevielser i desperasjon over dårlige statistikker uten at folk egentlig ønsker slike tiltak? Vil folk at kirken skal tilpasse seg deres behov, eller ønsker de at kirken skal være en tradisjonsbærer? Her er det viktige avveininger som må diskuteres, sier Jordheim.

Ingen automatikk

For ­Rafoss er det ingen automatikk i at drop-in dåp vil forbedre dåpstallene.

– Den viktigste årsaken til at folk døper barna sine, er at det er en fin tradisjon, sier han.

Rafoss påpeker imidlertid at tradisjonsbærertanken trues.

– Det kan bli vanskelig for Den norske kirke hvis dåpstallene bikker under 50 prosent. I hundrevis av år har så og si alle barn blitt døpt i Norge. Det var noe alle gjorde. Men hvis dåp blir et mindretallsfenomen, kan det ha en psykologisk effekt, og føre til at dåpstallene synker ytter-ligere, tror Rafoss.

En åpen dør

For sokneprest Stein Ellinggard handler ikke drop-in dåp og drive-in vielser om å forbedre statistikker.

– Dette skal ikke være regelen for hvordan dåp eller vielser skal utføres. Jeg ønsker overhodet ikke at drop-in dåp skal erstatte barnedåpen i høymessen. Men den kan være et supplementerende tiltak for dem som trenger det. Jeg har døpt rundt 35 mennesker i drop-in dåp, kun et av dem var spedbarn. Det andre var mennesker i alle aldre som aldri hadde turt å la seg døpe i en ordinær gudstjeneste, sier Ellinggard.