Dragkamp om pilegrimsmidler

– Det er en tendens at det vi østfoldinger driver mer blir litt slukt av Oslo. Så vi ser behov for å etablere et kraftsenter lenger sør, sier Kari Mangrud Alvsvåg, prost i Sarpsborg.

Hun er en av kreftene bak et initiativ til å styrke satsingen på Borgleden, som er navnet på pilegrimsleden som går fra Sverige og inn til Oslo.

I Sarpsborg har de sett en sterk økning av mennesker som ønsker å gå pilegrimsleden som kommer fra svenskegrensa. Nå ønsker fylkeskommunen, Borg bispedømme og kirkene lokalt, Borgarsyssel museum og turistnæringen i Østfold å styrke satsingen, og etablere en form for pilegrimssenter i Sarpsborg.

– Vi har jobbet aktivt med å få Borgleden opp å stå. Det er en flott og vakker led hvor middelalderkirkene ligger som perler på en snor. Nå ønsker vi enda mer aktivitet. Per i dag er det Inspira science center som fungerer som pilegrimskontor, men vi ønsker større kapasitet, sier Alvsvåg, som sier hun ikke kan være mer konkret på hva slags senter de ønsker deg, fordi prosessen er «i støpeskjeen».

LES MER: – Jeg visste ikke at jeg trengte bekymringsløsheten, forteller pilegrimsforfatter Victoria Bø

Begrensede midler

Hos Oslo bispedømme er det liten entusiasme å spore for planene. I et høringssvar til Nasjonalt pilegrimssenter, som har fått i oppdrag å utarbeide en langtidsplan for pilegrimssatsingen frem til 2039, skriver de at «det nå er viktigere å sikre god og forsvarlig drift av Oslo Pilegrimssenter fremfor å etablere et senter i Borg».

Videre skriver de at «en styrking av Oslo Pilegrimssenter betyr at senteret vil kunne jobbe anda mer målrettet opp mot sine nedslagsfelt i bispedømmene Borg og Tunsberg».

Vårt Land får opplyst at ingen medlemmer av bispedømmerådet problematiserte disse formuleringene under bisperådsmøtet på mandag, og at det dermed ligger an til at formuleringene vil ligge inne i bispedømmerådets høringssvar. Høringsfristen er 1. mai.

– Ressursene er begrenset. Om de spres på for mange, så svekker man aktørene som allerede er. Dette er bare en vurdering av hva som er strategisk, sier Harald Hegstad, nestleder i Oslo bispedømmeråd.

I 2018 delte sju regionale pilegrimssenter på 5,8 millioner kroner, som blir delt ut gjennom Nidarosdomen restaureringsarbeider.

LES OGSÅ: Tror pilegrimenes comeback er en gave

Dragkamp

Det har også tidligere vært en viss pilegrims-dragkamp mellom Oslo og Østfold. I sin årsrapport fra 2017 skriver Oslo Pilegrimssenter (RPS Oslo) at «Det oppleves å være en viss utfordring at Østfold velger ett av sine visit-selskaper som ressurssenter for pilegrimer, fremfor å slutte seg til RPS Oslo. Vi opplever henvendelser fra pilegrimer som ikke riktig vet hvor de skal henvende seg eller har spørsmål som ikke besvares sakssvarende fra visit-selskapet.»

Oslo Pilegrimssenter gir videre uttrykk for misnøye med at det i Østfold og Vestfold ofte er museer, biblioteker og visit-selskaper som brukes som informasjonssteder for pilegrimer.

– Museer, biblioteker eller visit-selskaper vil ikke ha den funksjonen som kvalitetssikrer av merking og skjøtsel av leden som et RPS har. De vil heller ikke ha den faglige kompetanse som pilegrimsinteresserte etterspør. Det er derfor å håpe at de gradvis velger en annen strategi og går inn i RPS Oslo, skriver Oslo Pilegrimssenter i årsrapporten.

Roger Jensen er daglig leder for Oslo Pilegrimssenter.

– Hvert pilegrimssenter har bare én ansatt. Da er spørsmålet: Hva er lurt når man skal tenke 20 år frem i tid? Er det å opprette flere enkeltpersonssatelitter, eller å skape mer robuste enheter, spør han retorisk.

– Det er det jeg tror bispedømmerådet ønsker: Et styrket senter med mer tydelig ansvar.

LES MER: Kristne og muslimer vandrer mot felles pilegrimsmål

Lokal forankring

Sarpsborg-post Kari Mangrud Alvsvåg tror ikke det er konstruktivt å sette de forskjellige pilegrimssatsingene opp mot hverandre.

– Jeg tenker at disse initiativene ikke trenger å konkurrere, men at de kan være utfyllende og generere gode ting for hverandre. Så tenker jeg at det nok vil være vanskelig for et pilegrimssenter i Oslo å få midler fra kommunene her nede, som nok vil være mer innstilt på å støtte lokalt arbeid. Vår erfaring er at det trengs tydelig lokal forankring for å kraft i arbeidet, sier hun.