Nyheter

Dør i Belgia, kjøper egg i Spania

Liv og død er blitt et marked for ­varer og tjenester som ikke kjenner grenser.

Kan også vi få utført fosterreduksjon i Norge, selv om vi ikke bor i landet?

Spørsmålet kom fra danske og svenske kvinner da det i vår ble kjent at lovavdelingen i Justisdepartementet konkluderte med at den norske abortloven ikke hindrer fosterreduksjon.

Spørsmålet ble rettet til St. Olavs hospital i Trondheim, som utfører fosterreduksjon. Sykehuset sendte forespørselen videre til Helsedepartementet som nå har laget retningslinjer:

Dere er velkomne til Norge, er svaret.

LES MER: – Vi senker den moralske standarden utenfor Norge

Grenseløst marked:

Oppmykninger og tilpassninger av nasjonale lover og regler har skapt et grenseløst marked for liv- og dødtjenester:

Belgia legaliserte eutanasi i 2012 da nasjonalforsamlingen fjernet kriminaliseringen. I september meldte Vårt Land at andre europeere, særlig franskmenn, oppsøker belgiske sykehus for å få hjelp til å dø. Bruken av legeassistert selvmord er doblet fra 2011 til 2015; opp til 2.000. Flere er utlendinger.

Alle som kan betale kan reise til en klinikk i Sveits og få hjelp til å dø.

En israelsk surrogatiformidler har etablert kontor i Sverige for å komme nærmere kunder i Norden, fortalte Vårt Land i august. Hos Tammuz Norden kan både single og par, heterofile og homofile, få hjelp til å bli foreldre ved hjelp av en surrogatmor i USA eller Ukraina.

Single norske kvinner kan reise til klinikker i Danmark og få egne egg befruktet med sæd fra anonyme donorer. Eggene settes så inn i kvinnene.

Single og par fra Norge reiser til India og inngår surrogatiavtaler med indiske klinikker som har en stall av surrogatimødre. Flere kjøper egg eller sæd fra donerer, noen få har kjøpt begge deler.

Norske par reiser til Spania og kjøper donoregg som blir befruktet med mannens sæd for så å bli satt inn i den norske kvinnen.

Mexico tillater at barn fødes med tre foreldre. Kvinner som er bærere av dødelige sykdommer får følgende hjelp: Leger tar litt av kvinnens DNA tas fra et av hennes egg, så settes det friske DNA-et inn i et donoregg som er blitt befruktet. Babyen arvet dermed DNA fra foreldrene og donoren – og arver dermed ikke morens dødelige sykdom.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter