Domstoler har funnet seks nye saker

I Fredrikstad tingrett har de funnet ytterligere fem saker og i Salten tingrett én sak. Telemark fire nye, og i Halden er det to. Det betyr at nå er et titalls saker i tillegg til de 48 der personer er feilaktig dømt for trygdebedrageri.

Administrasjonssjef i Fredrikstad og Halden tingrett, Wendla Dehli Evensen, sier til Vårt Land at de på eget initiativ søkte i systemet for å få avdekket hvilke andre saker som kan være aktuelle.

– Dette er bare første runde

– Dette er den første runden. Så vi kan ikke si at vi har funnet alle, men vi håper jo det, sier hun.

De blir holdt løpende orientert av Domstolsadminstrasjonen, som også har bedt domstolene søke etter flere mulige saker.

Salten tingrett fikk beskjed om èn sak med uriktig domfellelse, men ble selv oppmerksom på ytterligere en sak til.

Alle domstolene skal nå foreta en gjennomgang. Drammen tingrett opplyser at de gjennomgår alle saker om bedrageri, men at det kan noe tid.

Nåla i høystakken

Domstolsadministrasjonen tror det er flere saker hvor folk er feilaktig dømt, som ennå ikke er avdekket av Riksadvokaten.

– Det jobbes med nå, men det er krevende, sier kommunikasjonssjef Yngve Brox.

At det vil komme flere saker, kan du ta for gitt, sier han til Vårt Land. Brox understreker at det viktigste nå er å gjøre hva de kan for å hjelpe til og rydde opp.

– Alle potensielle saker må på bordet, slik at de kan gå gjennom det formelle løpet om gjenopptagelse. Alle skal ha en reell vurdering.

Han legger til at det hvert år er cirka 900 saker med trygdesvindel hvert år. EØS-problematikk går under samme paragrafer i straffeloven som andre saker, og gjør letingen mer komplisert.

– Litt som å se etter nåla i høystakken. De sakene vi finner trenger ikke være omfattet av EØS-saken likevel, sier han.

Mange flere enn 2400 kan være rammet

Mandag ble det kjent at NAV i syv år, siden 2012, har feiltolket EØS-regelverket som har ført til at folk har blitt feilaktig dømt for trygdebedrageri. Ifølge NAV kan så mange som 2400 saker være rammet av feiltolkningen. Antageligvis er det mange flere, sa jussprofessor Ingunn Ikdahl til Vårt Land tidligere i uka. Når saker behandles så strengt, kan det få alvorlige konsekvenser når det blir gjort feil i den grunnleggende jussen.

Det kan være saker der folk ikke har søkt fordi de har fått beskjed om at de ikke har rettigheter. De vil det være vanskelig å fange opp. For eksempel, dersom man har snakket med Nav og fått beskjed om at du ikke har krav på ytelser når du er utenlands, har du latt være å søke. Selv om det altså viser seg at du har rett til det, sa hun til Vårt Land.

[ Riksadvokaten har pålagt påtalemyndigheten og Nav en rekke tiltak i trygdesaken. 46 anmeldelser er fortsatt under etterforskning eller påtalebehandling nå. ]

De 46 sakene kommer i tillegg til de 48 sakene der personer er feilaktig dømt. I et brev onsdag pålegger Riksadvokaten påtalemyndigheten og politiet tiltak for å rette opp feil, i følge NTB.

«Politidistriktene må gjennomgå de oversendte listene fra Nav og foreta en selvstendig gjennomgang av saker i sitt distrikt for eventuelt å avdekke dommer eller anmeldelser som ikke er kommet med på oversikten fra Nav», heter det.

Innsatsgruppe på 27 ringer til mulige ofre

Nav opplyste onsdag at de er i gang med arbeidet. En innsatsgruppe på 27 personer er nedsatt, og gruppen begynner torsdag å ringe rundt for å finne personer som kan være rammet.

LES FLERE SAKER OM Nav-SKANDALEN:

• Trygde-skandalen er eksempel på mistillitshysteri i Nav: Utgangspunktet er at alle er ute etter å svindle, mener Rødt-politiker Mímir Kristjánsson.

• – Det mest alvorlige her, er at varsellampene har blinket i lang tid, uten at systemet har reagert fort nok. Feil i enkeltsaker er uunngåelig, men systemet må klare å reagere fort på det. Her har det sviktet i alle ledd, sier jussprofessor,

• Kvinne måtte selge huset og sone med fotlenke

---

Domstoladministrasjonen

• Domstoladministrasjonen er administrativt ansvarlig for domstolene.
• De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, Høyesteretts kjæremålsutvalg, lagmannsrettene og tingrettene. Disse domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker.
• I tillegg finnes enkelte domstoler med spesielt avgrenset kompetanse. Jordskifterettene og arbeidsretten er eksempler på slike særdomstoler.
• Domstolene er en del av det offentlige styringssystemet i en rettsstat som bygger på demokratiets grunnprinsipper. Domstolene betegnes gjerne som den tredje statsmakt.

---