Nyheter

– Domstolen gjør ikke jobben sin

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen tar for mye hensyn til religiøse følelser, mener menneskerettjurist. Østerriker straffes for å kalle profeten Muhammed for pedofil.

– Hele poenget med de europeiske menneskerettighetsbestemmelsene er at man skal ha et felles, europeisk vern for ytringsfriheten. Da mener jeg det blir feil å gi nasjonene et såpass stort spillerom som Østerrike får her, sier Ola Johan Settem, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Før helgen slo den Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) fast at Østerrike gjorde rett i å straffe en kvinne som hadde kalt profeten Muhammed «pedofil» fordi han var gift med en seks år gammel jente. Det hele skjedde under et lukket seminar om islam i 2009 i regi av Frihetspartiet, et parti på den ytre høyresiden i Østerrike.

Kvinnen mener boten hun fikk for uttalelsene bryter med artikkel ti i Den europeiske menneskerettskonvensjon, som skal sikre ytringsfriheten. Det mener ikke EMD som sier uttalelsene kan «føre til fordommer og true religiøs fred».

LES OGSÅ: Islam Net gleder seg over dom i Strasbourg

Ytringsfrihet og religionsfrihet

Dommen har vakt stor oppsikt, også her til lands.

– Jeg er svært kritisk til dommen og mener det er synd at EMD tilnærmer seg dette spørsmålet slik de gjør. De fremstiller det som en rettighetskonflikt, mellom ytringsfrihet og religionsfrihet, noe jeg mener er en falsk rettighetskollisjon, sier Settem.

Han påpeker at om noen fornærmer andres religiøse følelser, går ikke det automatisk utover andre trosfrihet – så lenge de kan svare på det.

– I saker der ytringsfrihet står mot hensynet til religiøse følelser har EMD i stadig større grad gitt et visst spillerom til å verne om religiøse følelser. Et spillerom Norge definitivt ikke bør utnytte slik som Østerrike har gjort her.

Større spillerom

I dommen fra EMD blir det også henvist til Østerrikes allerede gjeldende lovverk som kriminaliserer blasfemi. Ifølge Settem passer dommen slik sett inn i et større bilde av EMD.

– Det har vært en trend det siste tiåret at EMD fokuserer mer på de nasjonale avgjørelsesprosessene, enn resultatet av dem. EMD har vært under et visst press om ikke å være så grundige i sin overprøving av det som skjer nasjonalt, men hvis en setter dommen inn i det bildet – så ser man at de nå gir for stort spillerom.

Han får støtte fra Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

– EMD har blitt kritisert for å overprøve nasjonale domstoler i for stor grad, særlig fra sterke enkeltstater som er blitt utfordret på selvråderetten sin, slik som Storbritannia. Argumentasjonen er ikke helt ulik EU-debatten, forklarer Kierulf.

LES MER: Komiker utløste folkeavstemning om blasfemi

Blasfemilover

Det har vært bred internasjonal enighet om at blasfemilover bør oppheves og at guddommer ikke skal kunne beskyttes mot kritikk, uansett hvor spottende eller «feil» kritikken måtte være. Forbudet mot blasfemi i Norge ble opphevet i 2015.

I Irland ble det avholdt folkeavstemning om å fjerne ordet «blasfemi» fra den irske straffeloven i helgen. Nesten 65 prosent stemte for å fjerne ordet, dermed står blasfemilovgivningen også der for fall.

– Dommen gir vann på mølla til de som vil ha flere forbud mot religionskrenkende ytringer eller til de som allerede har sovende blasfemilover og vil bruke dem mer, sier Kierulf.

Storkammer

I tillegg mener hun dommen skaper den om hva slags garantist EMD egentlig er.

– Nasjonalstatlige vedtak som har appell fordi de fattes i en viss tid og kontekst kan være av en karakter som undergraver sentrale menneskerettigheter, og det er der EMD bør gripe inn, understreker Kierulf.

I etterkant Østerrike-dommen har flere ønsket at saken kommer opp i storkammeret i EMD, som består av 17 dommere. Det er ennå ikke bestemt om dette vil bli etterfulgt.

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter