Forrige uke besluttet Den europeiske menneskrettighetsdomstolen (EMD) at muslimske foreldre i Sveits ikke kunne nekte å sende jenter til svømmetimer der også gutter deltar.
Saken blir forstått som nok et eksempel på at domstolen tillater stadig mer skjønn når statene skal praktisere religionsfrihet.
– Mange forskere mener at denne skjønnsmarginen er blitt for stor, sier seniorforsker ved Institut for Menneskerettigheter, Eva Maria Lassen til Kristeligt Dagblad. Effekten kan bli at individets religiøse rettigheter uthules, skriver den danske avisen.
Norske menneskerettighetsforskere bekrefter utviklingen. Men parallelt med dette, peker også pilene en annen vei.
Barnevending
Njål Høstmælingen, direktør for International Law and Policy Institute (ILPI) sier domstolens beslutninger vitner om at barnets individuelle rettigheter tillegges stadig større vekt.
– Og når vi trekker inn dette barneperspektivet, blir skjønnsmarginen mindre, ikke større, mener Høstmælingen.
– I disse sakene har du et trepartsforhold mellom foreldre, myndigheter og barn. De siste årene ser vi at domstolen gradvis er blitt mer opptatt av å beskytte barns interesser. Barn blir sett på som selvstendige rettssubjekter, som har interesser som går utover foreldrenes interesser, utdyper han.
LES OGSÅ: Muslimske jenter må svømme med gutter
På tross av at domstolen ikke er direkte bundet av FNs barnekonvensjon, tar den ofte med seg dette rammeverket i sin argumentasjon. Slik unngår domstolen å fatte beslutninger som ville være i strid med hva FNs barnekomité kunne konkludert med.
Høstmælingen sier barneperspektivet også preger Sveits-saken. Dommen trekker frem barnets rettigheter. Den argumenterer med at barnet har interesse i utdanning, og at det å lære seg å svømme er viktig i forhold til barnets utvikling og helse, men også for å kunne sosialiseres inn i samfunnet.
LES OGSÅ: Ber om religiøse svømmehaller
Stille revolusjon
At barnet blir sett på som et selvstendig individ med rettigheter er resulatet av «en stille revolusjon», sier den norske menneskerettighetseksperten. Samtidig er det nettopp i synet på barnet og dets rettigheter at statene gjerne skiller lag.
– Hele idéen med den vestlige måten å tenke om barn på, er at disse gradvis skal frigjøres fra foreldrene og bli nyttige samfunnsborgere. Da er idéen at du må bli mer og mer selvstendig, på bekostning av foreldrenes rettigheter. Men dette vil ikke være selvsagt i alle andre kulturer. Bildet vi har i Norge blir ofte utfordret ute, også i land vi ellers står nær. Et eksempel er omskjæringsdebatten. Når det kommer til omskjæring av gutter, vil de fleste nordmenn mene at dette er galt, mens i USA er det for et flertall utenkelig å forby omskjæring. Da er det ikke så lett å si hva slags regler som skal gjelde, påpeker Høstmælingen.
LES OGSÅ: Religion har vikeplikt
Vendepunkt
I saker som EMD har avgjort som berører spørsmål om religion og utdanning, anses gjerne 2011 for å være et vendepunkt. Da fikk Italia medhold i at kristne kors kan henge i klasserom som uttrykk for Italias kulturarv og historie.
Siden har Frankrike fått medhold i at et forbud mot islamsk påkledning der ansiktet er fullt tildekket kan begrunnes med hensynet til fredelig sameksistens i samfunnet.
Og nå, forrige uke, fikk Sveits medhold i at hensynet til barnas integrering i det sveitsiske samfunnet måtte veie tyngre enn foreldrenes rett til å oppdra barna i henhold til deres religion.
– Mange forskere mener utviklingen har gått i retning av utvidet skjønnsmargin for stater i saker som handler om religionsfrihet. Men denne trenden berører også andre områder, sier Ingvill Thorson Plesner, seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter
LES OGSÅ: Elever blir snytt for undervisning
Overtolkes
Hun mener utviklingen på den ene siden kan forklares med at det er reelle forskjeller fra stat til stat og sak til sak: landene har ulike religiøse og politiske tradisjoner, sakene er ofte svært komplekse, og det er store variasjoner i hvordan nasjonale myndighetene evner å håndtere dem før de kommer helt til EMD.
– Ofte tolkes dommene mer omfattende enn de er ment. De enkelte dommene er ikke alltid anvendbare i andre lands saker, nettopp fordi det er endel kontekstuelle forhold som ligger til grunn for dem, påpeker Plesner.
LES OGSÅ: Zygmunt Baumanns siste intervju – Fryktet for vår medmenneskelighet
I skvis
Men hun mener utviklingen i retning av større vekt på skjønn også handler om at at domstolen de siste årene har opplevd politisk press. Flere stater har reagert på at domstolen har blandet seg inn i for sterk grad i det de selv mener må være nasjonale og politiske spørsmål.
– Og domstolen er helt avhengig av legitimitet fra statene som har etablert den, sier Plesner, men påpeker at domstolen her står i en skvis:
– På den annen side er domstolens legitimitet også avhengig av at den nettopp beskytter mennesker mot overgrep fra flertallets beslutninger. Det er hele poenget med menneskerettighetene, sier hun.
