Død, død og mer død
I Mexico forholder man seg til de døde slik de er i dag: bein i jorden.
Kvinne utkledd som den meksikanske figuren «Catrina» under feiringen av Día de Muertos (de dødes dag). – De dødes dag gjør at de døde ofte forblir med de levende. I hvert fall lenger enn i land med en kultur for å gjøre hva man kan for ikke å minnes de døde, slik de er nå, skriver Dag Øistein Endsjø.
Det er død overalt. Skjeletter er pyntet opp i hverdagslige og festlige situasjoner. Både menn og kvinner går rundt, sminket som levende døde. Det arrangeres skjønnhetskonkurranser for de døde. Kaker og sukkertøy som knokler og hodeskaller selges overalt. Døde slektninger og venner æres i hjemmene og besøkes på kirkegårdene. Det handler om død, død og mer død.
Dette er den meksikanske feiringen av de dødes dag, Día de Muertos, de tre dagene i månedsskiftet oktober – november. En kort stund synes livet å være overveldet av døden og de døde.
De dødes dag i Mexico er selvfølgelig ikke enestående for hvordan hele samfunnet markerer sine døde, men intensiteten, og hvordan dette skjer med fest og jubel, er påfallende. Allehelgensdag i andre land er som regel en mer alvorlig affære, uten videre festivitas.
