Disse står bakerst i køen for god skole

Fortsatt er det rundt 64 millioner barn i skolealder som ikke går på skole. Antallet har vært nokså stabilt de siste 10 årene, til tross for en rekke internasjonale initiativ for å gi alle barn skolemuligheter.

Tirsdag lanserer FNs utdanningsorganisasjon UNESCO sin årlige Global Education Monitoring Report. Rapporten ser denne gang særlig på barn som av ulike årsaker er migranter eller flyktninger.

LES OGSÅ: Lemlestet for livet

Dårlig kvalitet

Rapporten påpeker at over halvparten av barn i barneskolen ikke lærer et minimum av det de burde. Det blir anslått at rundt 387 millioner barn går på skole uten å møte minimumskrav til læring.

Norge og flere andre land har skolesatsing høyt på dagsorden i sin bistandspolitikk. Norad-direktør Jon Lomøy understreker at det trengs langt mer enn å bygge skoler for å lykkes med å gi alle barn utdanningsmuligheter:

– Tallene for hvor mange som går gjennom skoletiden uten å lære helt grunnleggende ferdigheter, understreker at vi må investere enda mer i kvalitet i skolen. Norge bidrar årlig til å utdanne over 100.000 lærere. Nå jobber vi også med å utvide det globale, digitale biblioteket, som skal sikre lese- og læremateriell på elevenes eget språk, påpeker Norad-direktøren.

LES OGSÅ: Slik deles velstandskaken

På flukt

Flere mennesker enn noen gang er nå fordrevet og på flukt internt i egne land og over landegrensene. FN-rapporten viser at barn på flukt møter en rekke barrierer for å oppnå gode utdanningsmuligheter.

– Barn og unge asylsøkere blir internert i mange land, ofte med begrenset eller ingen tilgang til utdanning, inklusive i Australia, Indonesia, Malaysia, Mexico, Nauru og Thailand, heter det i rapporten.

I innvandringsrestriktive Ungarn blir asylsøkerfamilier med barn og enslige asylsøkerbarn over 14 år plassert i transittsoner, uten tilgang til utdanning mens søknadene deres blir behandlet.

Underfinansiert

Rapporten anslår at det ble brukt 800 millioner dollar på utdanning for flyktninger i 2016, noe som utgjør omtrent en tredjedel av behovet.

Hvis det internasjonale samfunnet bare stilte opp med humanitær hjelp, og ikke langsiktig bistand, måtte andelen av den humanitære hjelpen som blir brukt på utdanning vært ti ganger høyere enn i dag for å dekke flyktningbarnas behov.

LES OGSÅ: Flukt rammer prestasjoner

Inkluderes ikke

Selv om målet ofte er å inkludere migrantbarn i den vanlige skolen, skjer det ofte mer i navnet enn i gavnet. Mange blir plassert altfor lenge i forberedelsesklasser.

Rapporten viser blant annet til at i delstaten Steiermark i Østerrike blir innvandrerbarn over 15 år som ikke anses kvalifisert til videregående utdanning, bare henvist til spesialkurs.

I Amsterdam er andre generasjons innvandrerbarn med tyrkiske eller marokkanske foreldre fem ganger mer tilbøyelig enn gjennomsnittet til å bli rettet inn mot laveste nivå av yrkesopplæring fra 12-årsalder.

Problemene forsterkes ved at innvandrerfamilier har en tendens til å bo konsentrert i nabolag med lavere sosioøkonomisk status og dårligere akademisk standard på skolene.

Krig og konflikt

Mer enn halvparten av verdens flyktninger og internt fordrevne er under 18 år, ofte bosatt i områder der utdanning er vanskelig tilgjengelig. Andre er drevet over landegrensene på grunn av konflikt. 2,2 millioner syriske barn har mistet mulighet til skolegang.

LES MER: Terror stenger skoler

– Skolene er i økende grad blitt angrepsmål i konflikt. Målet må være trygge skoleveier og trygge skoledager, og vi må se på hvordan vi kan begrense kunnskapstapet hos barn på flukt, sier Norad-direktør Jon Lomøy.

Han viser til at det finnes app-baserte læremidler som for eksempel EduApp, utviklet for syriske barn, der barna gjennom spill lærer å lese og å skrive på arabisk.