Disse etiske debattene vil prege 2019

Hva vil utfordre vår etiske sans i det nye året? Vårt Land har snakket med fire eksperter om hvilke etiske debatter de tror vil prege Norge i 2019.

Kinesisk baby

Heidrun Åm er seniorforsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og har jobbet mye med blant annet bioteknologi, nanoteknologi og politikk samt samfunnsansvar i forskning. Hun ser for seg at særlig to temaer vil dominere de etiske debattene i 2019:

– Umiddelbart tenker jeg på genredigering og den kinesiske babyen. At det ble så mye oppstyr rundt det viser at det er stor global enighet om at dette er en tematikk som må diskuteres veldig grundig. Her tror jeg det vil komme mange flere debatter i 2019, sier Åm.

I slutten av november hevdet den kinesiske forskeren He Jiankui at han hadde skapt verdens første genetisk modererte menneskebarn: et tvillingpar skapt ved bruk av den såkalte CRISPR-metoden. Metoden kan potensielt brukes til å endre eller fjerne gener som bærer arvelige sykdommer, uten at genomet ødelegges.

Nyheten fra Kina fikk enorm oppmerksomhet i forskningsmiljøer verden over. Få dager etter kunngjøringen ble det kjent at det kinesiske vitenskapsdepartementet beordret stans i det kontroversielle forskningsprosjektet tvillingfødselen var en del av.

– Det er en tematikk som har utfordret oss i flere tiår, som går på både hvorvidt vi skal tillate å gripe inn i genmateriale, om vi har god nok kontroll til å gjøre det og om vi vet nok om konsekvensene av det, forteller Åm.

LES MER: Er første CRISPR-baby født?

Kunstig intelligens

NTNU-professoren tror det andre store temaet blir kunstig intelligens.

– Det er mye som går under det begrepet, men selve ideen om å gjøre datamaskiner og dataprogrammer mest mulig intelligente – og ikke minst arbeidsplassene som forsvinner med det – er nok noe som berører veldig mange mennesker.

Åm tror selve begrepet kunstig intelligens gjør mennesker redde, selv om det i virkeligheten for det meste dreier seg om algoritmer og beregninger.

– Men selve ideen om at noe kan være intelligent og ikke være menneske, tror jeg virker skremmende. De store, etiske diskusjonene her ligger i hvor mye vi egentlig vil at det skal erstatte menneskelig arbeidskraft og det tror jeg vil bli mye diskutert fremover.

Menneskets akilleshæl

Hun tror heller ikke vi kommer unna klimadebatten og viser til den 15 år gamle svenske jenta Greta Thunberg, som gikk i streik fra skolen på grunn av manglende klimaengasjement blant verdens politikere.

– Da hun talte til verdenspolitikerne under klimatoppmøtet i Polen viste det oss at denne debatten bare så vidt har startet. Den yngre generasjonen tar dette på alvor. Klimarettferdighet kan ligge an til å bli årets ord i 2019.

Åm er ikke alene om å tro at klimaendringene vil fortsette å prege de etiske debattene. Dag O. Hessen, biolog ved Universitetet i Oslo, tror årets viktigste debatt vil handle om hvordan vi forholder oss til miljøet, fremtidige generasjoner og våre medskapninger.

– Hvor mye skal vi kunne unne oss av goder her og nå hvis vi vet at dette rammer både de som bor i land som blir rammet av klimaendringer og de som kommer etter oss? Det gjelder ikke bare klima, men miljø i det hele tatt – slik som skoghugst og tap av biologisk mangfold, sier Hessen.

Han mener egentlig det er mye mer godt å si om mennesker enn vi ofte tenker, men at dette er vår akilleshæl.

– Vi er sosiale, har stor grad av empati og er ganske flinke til å ta vare på de som vi definerer som et vi. Men det vi er dårlig på er å forsake dagens goder til fordel for ukjente og ikke minst ufødte.

LES OGSÅ: Livet på tynn is

Ytringsfrihet

Skal man tro Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, vil menneskerettighetene fortsette å skape dilemmaer i 2019.

– Én bekymring som har tiltatt, handler om tonen i den offentlige debatten, som også Kongen var inne på i sin nyttårstale. Hvordan skal vi redde vår felles offentlighet fra skyttergravskriger og et lite opplysende ordskifte? Den tror jeg vil vedvare, sier Kierulf.

Hun peker på at minoriteter og grupper på begge sider av det politiske spekteret føler seg marginalisert og ikke orker å delta i den offentlige debatten.

– Det er klart nok et problem at grupper av stemmer ikke orker å delta i offentligheten. Men denne opplevelsen av at det bare er de andre som slipper til, og at man selv «knebles», er interessant. Den kommer jo bare til å fortsette inntil man skjønner at man også selv må bidra til å diskutere sak og ikke drive gruppeargumentasjon og mistenke hverandre for bakenforliggende motiver hele tiden.

Tros- og livssynslov

Kierulf peker også på det gjensidige avhengighets- og motsetningsforholdet mellom frihet og sikkerhet og nye overvåkningshjemler for blant annet politi og e-tjeneste.

– Nye sikkerhetstiltak har de beste hensikter, de skal sikre demokrati og trygghet. Men virkemidlene er altså å innskrenke noen av de frihetene vi så sterkt vil verne om. Hvordan balanserer man det best?

I 2019 får Norge en ny tros- og livssynslov. Som ytringsfriheten er også trosfriheten en menneskerettighet som skaper dilemmaer, fordi den utfordrer andre samfunnshensyn. Kierulf påpeker at vi lever i en sekulær tid, selv om det ikke er så lenge siden vi hadde en statskirke.

– Andelen av religiøse innslag i offentligheten har lenge vært nedadgående, men så dukker de plutselig opp igjen – men fra en annen religion. Det aktualiserer problemstillinger vi egentlig har kjent til lenge, men fra en annen vinkel. Da kan det i blant virke som det er lettere å se splinten i de andres religion, enn bjelken i ens egen.

LES MER: Vil droppe likestillingskrav til trossamfunn

Migrasjon og sortering

Henrik Syse, filosof og forsker ved Institutt for fredsforskning og professor ved Bjørknes Høyskole, understreker at det er vanskelig å forutse hva vi vil debattere i 2019. Men han tror en del av debattene vil handle om forholdet mellom integrering og identitet.

– Det var et sentralt tema i Kongens nyttårstale. Det handler om hvordan vi respekterer menneskers verdighet, særpreg og rettigheter og på samme tid beskytter verdier vi mener er viktige for fellesskapet i vårt samfunn.

Syse tror også abortdebatten, som blusset opp med debatten om Kristelig Folkepartis regjeringsdeltakelse, ikke er ferdig.

– Det var ikke bare en abortdebatt, men en debatt om det som har med forskjeller, individuelle valg og mulighetene for sortering å gjøre. Jeg tror videre at klimadebatten vil fortsette å være en betydningsfull verdidebatt, ikke minst fordi den handler om hva slags tøffe prioriteringer vi må gjøre både som individer og som samfunn.

Syse peker også på at konkrete hendelser og fenomener vil legge klare føringer for hvordan vi vil diskutere etikk i iden fremover.

– Disse vet vi ennå ikke hva vil bli i 2019. I høst har det vært mye diskusjon rundt TV-serier som Ex on the Beach og Farmen. Vi kan le av dem som litt dumme underholdningsdebatter – men dette er debatter som faktisk berører sentrale verdier i samfunnet.

– Hva blir viktig å ha med seg i disse debattene i 2019?

– Å være konstruktiv og ærlig på samme tid, og lære av det som fungerer, og det som er bra. Det må vi bli flinkere til. Det hjelper ingen med ensidige elendighetsbeskrivelser.

LES OGSÅ: Slik er Solbergs verdidrøm i et nytt år