Disse er enige om at nåden er nødvendig for frelse

– Denne uttalelsen viser at JDDJ ikke lenger bare en luthersk og katolsk sak, men en bredere enighet. Dette utvider det økumeniske fellesskapet, sier professor Harald Hegstad ved MF vitenskapelig høyskole.

I slutten av mars var Det lutherske verdensforbund, Den katolske kirke, United Methodist Church, Den anglikanske kirke og De reformerte kirkenes verdensforbund samlet i USA for å diskutere videre økumenisk samarbeid.

Møtet var et slags 20-års jubileum for erklæringen Joint Declaration on the Doctrine of Justification (JDDJ), der Den katolske kirke og Det lutherske verdensforbund anerkjente sine respektive syn på rettferdiggjørelse, og dermed satte strek for det som av mange karakteriseres som den viktigste teologiske uenigheten mellom katolikker og lutheranere siden reformasjonen.

LES MER: Noen trossamfunn ønsker ikke å være med i Norges kristne råd.

Frelst ved nåde

– Erklæringen var betydningsfull fordi den skapte enighet om noe som hadde vært en grunnleggende motsetning mellom den lutherske og den katolske kirke. Selv om man fremdeles er uenige i vektlegging, har man en felles forståelse av rettferdiggjørelsen, sier Harald Hegstad.

Uenighet om rettferdiggjørelse var et av Luthers hovedankepunkter mot Den katolske kirke. Luther insisterte på at det var ingenting mennesket selv kunne gjøre for å oppnå frelse, og at frelsen derfor helt og holdent var avhengig av Guds nåde.

Katolikkene mente på sin side at mennesket kan bidra til sin egen frelse gjennom gode gjerninger, samtidig som det også trengte Guds nåde.

Da JDDJ-erklæringen ble undertegnet i 1999, var den derfor et stort gjennombrudd i forholdet mellom katolikker og lutheranere.

Siden den gang har også anglikanere, metodister og reformerte sluttet seg til erklæringen. Og i mars kom altså den første felles erklæringen fra disse kirkesamfunnene.

LES MER: Norges kristne råd: Myndighetene gjør ikke nok for konvertitter.

Ene og alene

Her erklærer kirkelederne at det på ny er viktig å understreke at «Ene og alene av nåde og ved troen på Kristi frelsesverk og ikke på grunn av noen fortjeneste i oss selv blir vi godtatt av Gud og mottar Den Hellige Ånd som fornyer hjertene, kaller og setter oss i stand til å gjøre gode gjerninger».

Kirkelederne anerkjente også Lund-prinsippet fra 1952, der det erklæres at verdens kirker skal «handle sammen i alle ting, hvis ikke sterke overbevisninger tvinger dem til å handle på egenhånd».

– Kunne de prøvd å komme til enighet om noen flere felles standpunkt, Harald Hegstad?

– De har blitt enige om mye, men noen punkt står igjen. Ikke minst er uenighet om kirkeforståelse en avgjørende hindring for enhet mellom lutheranere og katolikker, noe som fra katolsk hold oppfattes som et hinder for nattverdsfellesskap.