Dette plagget kan gi 10.000 kroner i bot

Forbud mot ansiktsdekkende plagg blir innført i stadig flere land. Sist ute er Danmark, der Folketinget torsdag med 75 mot 30 stemmer vedtok et såkalt tildekkingsforbud.

Det innebærer i praksis primært forbud mot å bære plaggene nikab og burka, som brukes av enkelte muslimske kvinner.

Danskene følger etter flere lignende forbud i Europa; i Frankrike, Belgia, Nederland, Bulgaria og den tyske delstaten Bayern.

Frykter parallellsamfunn

– Det er ikke forenelig med verdiene i det danske samfunnet eller respekten for samfunnet å tildekke ansiktet når man er ute, argumenterte justisminister Søren Pape Poulsen (De Konservative), forut for det som endte med solid flertall i den danske nasjonalforsamlingen for forbud.

LES MER: Nikab felte Islamsk råd

Pape Poulsen begrunner forbudslinjen med Danmarks åpne verdier og tradisjoner, behovet for å kunne se hverandres ansiktsuttrykk, og et ønske om å «øke respekten for vårt fellesskap og bekjempe parallellsamfunn».

Det særpregede med nikab og burka er at plaggene dekker hele ansiktet. En vanlig nikab viser bare kvinnens øyne, mens en burka er enda tettere med en slags nettgardin foran øynene.

LES MER: Vil forby bønnerop

Bøter på inntil 10.000 kroner

Det danske forbudet skal praktiseres ved at politiet kan ilegge en bot på 1.000 kroner for overtredelse første gang, og 10.000 kroner etter fire overtredelser eller flere. Politiet skal ikke ha anledning til å ta ansiktsplagget av kvinner som overtrer forbudet, men kan bøtelegge og be dem gå hjem.

Til tross for klart flertall, har lovforslaget splittet både regjeringen og blokkene i Folketinget. Flertallet ble sikret av Sosialdemokratiet, Dansk Folkeparti, Venstre og De Konservative.

Forslaget om forbud ble først framsatt av det sterkt innvandringskritiske Dansk Folkeparti i 2009, og partiet har argumentert for at forbud er nødvendig for å bekjempe politisk islam.

LES MER: Tidlig kristne i Danmark

Anslag mot trosfrihet?

Kritikere kaller det et anslag mot personlig frihet og en innskrenking av trosfriheten når man forbyr religiøst begrunnede plagg. Andre påpeker at å akseptere nikab gir negativ signaleffekt om at ekstrem og radikal islamisme er akseptabelt, og viser til at forbudet også omfatter mer nøytrale plagg som masker, finlandshetter, kunstig skjegg og annet som dekker ansiktet bortsett fra øynene.

Det skal fortsatt være lovlig å dekke til ansiktet på offentlig sted hvis det tjener et nødvendig formål, for eksempel hvis man trekker et skjerf opp over nesen i kaldt vintervær, eller hvis man bruker maske på vei til karnevalsfest.

Jurister: Grunnlovsstridig

Forslaget vant fram til tross for at det danske justisdepartementets egne jurister har konkludert med at nikabforbud kan være i strid med grunnlovens paragraf 70, som slår fast at ingen på grunn av sin trosbekjennelse eller avstamning kan nektes adgang til «den fulde nydelse af borgerlige og politiske rettigheder».

LES MER: Frykter hat mot kvinner

Utenfor Folketinget markerte flere kvinner i nikab protest mot loven, som også blir kritisert av Europa-direktør Gauri van Gulik i Amnesty International:

– Selv om enkelte spesifikke restriksjoner mot å bære heldekkende ansiktsslør kan være legitime ut fra sikkerhetsgrunner, så er dette totalforbudet verken nødvendig eller proporsjonalt, og det bryter mot retten til ytringsfrihet og religionsutøvelse.

Norsk forbud i undervisning

Denne uken har nikabforbud skapt debatt også i Norge. Regjeringspartiene får flertall på Stortinget for å forby heldekkende plagg i undervisningssituasjoner.

LES MER: Bør også gjelde barnehagen

Arbeiderpartiets talsmann Jan Bøhler mener forbudet burde gå lenger og gjelde på hele utdanningsinstitusjonens område.