– Dette er ikke KGB-overvåkning

I kjelleren på stasjonen ligger vaktsentralen. Ned hit kommer du ikke uten tillatelse og adgangskort. Men bak den stengte døren finnes skjermene. Mange skjermer. Skjerm-på-skjerm som viser liveopptak fra alle de 300 kameraene som er installert inne på stasjonen, utenfor på stasjonsområdet og på plattformene.

LES MER: Terrorfrykt gir ja til mer overvåkning

– Ikke enkeltmennesker

Vekterne velger hvilke kameraer de følger med på, hvor mange kameraer som til enhver tid vises og hvor stort hvert bilde er. Vekterne kan zoome inn på enkeltpersoner. De kan spole tilbake for å se opptak fra hendelser. De som sitter her har full kontroll og makt til å velge hvordan de utøver sitt ansvar.

– Vi følger ikke med på enkeltmennesker. Vi ser gjerne 20 bilder på en skjerm samtidig, men dersom noe skjer kan vi velge å ha ett bilde over hele skjermen, forklarer Kristian Bonsted, vekter og operatør.

LES MER: Ble overvåket fordi hun løp stafett

– Å følge med blir en vane

– Dere blir ikke fristet til å zoome inn på enkeltmennesker av nysgjerrighet?

– Nei, det var kanskje gøy de første dagene. Alle blir redusert til prikker, og vi er trent til å se etter det som er unormalt, sier Bonsted og legger til:

– Dersom noen slåss kan vi zoome inn på hendelsen, men i utgangspunktet er ikke dette overvåkning av enkeltmennesker. Å følge med på skjermene er ikke interessant, det blir en vane.

– Ser hvem du er

Hver dag er 150.000 mennesker innom stasjonen, som er åpen for publikum hele døgnet med unntak av to timer.

– Det er dobbelt så mange mennesker innom her i løpet av et døgn, som det er på Gardermoen, sier Knut Johansen, regiondirektør øst for ROM Eiendom.

– Forstår du at enkelte kan reagere på antall kameraer?

– Kameraene kan se hvem du er, men dette er ikke KGB-overvåkning, sier Johansen og utdyper:

– Vår primære oppgave er ikke å overvåke enkeltindivider, men raskt kunne oppdage en hendelse. Vi har et godt samarbeid med Datatilsynet.

LES MER: – Typisk å kreve mer overvåkning etter terror

Frykter brann, ulykker og vold

– Hvilke hendelser frykter dere?

– Brann er det verste som kan skje. Ellers er det ulykker, vold eller at noen tar en «snarvei» over toglinjene. Da må vi stoppe all trafikk.

– Skjer disse tingene ofte?

– Ikke med tanke på hvor mange mennesker som hver dag er innom stasjonen. Kameraene er der for de reisendes sikkerhet. Dersom alarmen går, kan vaktsentralen raskt finne ut hvor det er noe galt.

LES MER: Størst overvåkningsvilje i Høyre og Frp

– Kameraene gjør det tryggere

– Kameraene på Oslo S gjør det tryggere. Det betyr at de reisende får raskere hjelp. Dette er et av de tryggeste stedene å få hjerteinfarkt eller ta overdose, fordi det oppdages øyeblikkelig, sier Johansen og fortsetter:

– Kameraene er også en trygghet for vekterne. Vaktsentralen kan følge dem når de rykker ut, og tidligere kom det beskyldninger om at vektere hadde vært voldelige. Nå har vi filmopptak som dokumenterer hva som skjer.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Ikke direkte overføring til politiet

Opptakene lagres i syv dager. De kan lagres lengre hvis det er en spesiell grunn til det. Hvis politiet vil ha innsyn, må de kvittere ut opptakene.

– Jeg har aldri opplevd at det har vært direkte overføring til politiet fra kameraene, men vi kunne ha gjort det, sier Johansen.

– Vi gir heller ikke ut opptak til butikker som vil se hvem som har nasket. Da må det være straffesaker. Og dersom noen vil sjekke om mannen har en affære, får heller ikke de opptakene.

– Kan ikke avverge mulige terrorhandlinger

– Trygger denne overvåkningen for terror?

– Vi kan ikke greie å avverge mulige terrorhandlinger. Vi kan følge spesielt med der som det er forhøyet beredskap, men det hjelper ikke å be vekterne se etter høye, mørke menn med skjegg. De må ha noe mer spesifikt å gå etter.

Johansen opplyser at politiet kan sitte i vaktsentralen og følge med dersom de ønsker det.

– Muligheten for overvåkning er her, men dette handler først og fremst om å trygge de reisende og de verdiene vi vil sikre, sier Johansen.