Dette er flokene som gjenstår i Paris

Ministre og byråkrater jobber på spreng, men fortsatt gjenstår uenigheter som må løses i klimatoppmøtets siste timer.

Blant annet står en del av teksten i avtaleutkastet stadig i såkalte klammer. Det betyr at det enda ikke er sikkert at denne delen av teksten vil bli med i avtalen.

LES MER: Rike land vil ikke gjøre opp for klimaskader

Menneskerettigheter i det blå

Blant disse er:

• At menneskerettighetens betydning i arbeidet med å bremse klimaendringene skal bli anerkjent.

• Hvorvidt avtaleteksten stadfester at pengestrømmen som skal gå til klimatiltak og klimatilpasning økes fra tidligere innsats.

I tillegg er det uklart om formuleringen om «felles, men differensierte forpliktelser» – at ansvaret mellom u-land og i-land skal fordeles ulikt – blir med videre i den nye avtalen. Prinsippet har vært med i hver eneste klimaavtale siden 1992. Sannsynligvis vil det bli inkludert i en eller annen form, og det er også enighet om at ansvaret for klimaendringer skal fordeles ulikt mellom ulike land. Men blant annet USA ønsker endringer i måten det hittil har skilt mellom u-land og i-land.

LES MER: Klimaerstatning er ikke med i den nye avtalen

Fortsatt uklart om det blir 1,5 grader

I tillegg diskuteres det på en rekke punkter ulike alternativer til formuleringer. Landene har enda ikke bestemt seg for hvilket alternativ som skal inn i teksten. Det gjelder blant annet:

• Om tekstdelen som omhandler hva som skal gjøres med uerstattelige tap og skader som følge av global oppvarming, skal inn i delen av avtalen som handler om tilpasning til klimaendringer. Eller om den skal inn i en selvstendig del. Avgjørelsen gir føringer for arbeidet videre, blant annet for diskusjonen om klimaerstatning til fattige land.

• Om landene skal jobbe etter togradersmålet eller 1,5-gradersmålet. I utkastet fra onsdag er det tre ulike forslag til formuleringer.

LES OGSÅ: Bruker tegneserier for å gjøre forhandlingene lettere å forstå

Brennhett rundt menneskerettigheter

Diskusjonen rundt hvordan den nye klimaavtalen skal referere til menneskerettigheter, har vært brennhet i Paris. Norge, som regner seg som en pådriver for menneskerettigheter, har blant annet blitt beskyldt for å blokkere arbeidet.

Grunnen er at Norge og USA gikk sammen om et forslag om å stryke betydningen av menneskerettigheter i klimaarbeidet i selve avtaleteksten. De foreslo i stedet å flytte referansen til menneskerettigheter til innledningsteksten av avtalen. Dette fikk både flere land, aktivister og observatører til å reagere – og førte til at Norge blant annet ble kåret til «dagens fossil», en pris som går til land som har utmerket seg negativt under forhandlingene.

Roste Norge for god tale onsdag

Både norske og utenlandske organisasjoner har jobbet for at Norge skal snu i dette spørsmålet. De har vært spesielt opptatt av at hensynet til intergenerasjonell rettferdighet – at avtalen skal sikre en rettferdig fordeling mellom generasjoner – er med i avtalen.

– Vi har mobilisert kraftig. Nå ser det ut til at intergenerasjonell rettferdighet kommer inn i det neste utkastet til avtale som kommer i dag, torsdag ettermiddag, sier Are Einari Skau, delegat for klimaorganisasjonen Spire.

LES MER: Jail fra KFUK-KFUM Mexico overrasket over Norge

Han gir honnør til klimaminister Tine Sundtoft for at hun nevnte behovet for både intergenerasjonell rettferdighet, menneskerettigheter og likestilling i talen hun holdt i plenumssalen i Paris i går kveld.

– At Norge tar så tydelig til orde for det i et møte med alle land til stede, er veldig bra, sier Skau.

Han legger til:

– Men hun sa ikke at Norge ønsket å ta disse rettighetene tilbake igjen i avtalen. Det burde vi jobbe for.

[ LES ALT OM KLIMAFORHANDLINGENE HER! ]