– Det umulige skjer bit for bit

– Jeg vet at historien ikke utvikler seg i én retning, men det er så rart å se mine idealer bli mobbet og latterliggjort, sier András Kádár.

Juristen har arbeidet i Den ungarske Helsingforskomité siden 1998 og bevitnet demonteringen av det ungarske demokratiet på nært hold.

– Inntil få år siden hadde jeg bare opplevd endringer til det bedre. Jeg ble født i et kommunistregime som ble mindre undertrykkende. Så falt det og horisonten lå åpen foran oss, minnes han.

LES OGSÅ: I 1989 kjempet Péter Molnár sammen med Viktor Orbán for et demokratisk Ungarn

Det store skiftet kom i 2010

Nå er han i Oslo for å fortelle historien om Viktor Orbáns Ungarn på dokumentarfestivalen HUMAN – og for å møte KrFs medlem i Utenrikskomiteen, Knut Arild Hareide.

– I Ungarn skjer det nå ting som vi i 2010 ville sagt var umulig. Det umulige skjer bit for bit, sier Kádár.

Det store skiftet kom i 2010, forteller han, vel inne på møterommet på Stortinget.

Da vant Fidez-partiet makten og to tredels flertall i nasjonalforsamlingen, nok til å endre Grunnloven på kort tid.

– Siden har regjeringen systematisk underminert eller tatt kontroll over aktørene som begrenser deres handlingsrom og eller går dem kritisk etter i sømmene – motvektene til den utøvende makten, Kádár.

LES OGSÅ: Flyktning-frykt løfter Orbán

Trinnene i demonteringen

Hvordan kunne det skje? Juristen legger systematisk fram trinnene. Først festet Orbán grepet om statlige institusjoner som kontrollerte regjeringen – grunnlovsdomstol, tilsyn og ombudsmenn.

Deretter fulgte mediene, først gjennom en medielov, deretter mer subtilt:

– Lojale oligarker – som Orban hadde gjort styrtrike i rekordfart ved å gi dem anbud på anbud finansiert med EU-midler – kjøpte opp mediene. Senere besluttet de kollektivt å gi dem bort til et regjeringskontrollert konsortium.

Siden var det sivilsamfunnet som sto for tur:

– Først kom en svertekampanje som fremstilte organisasjoner som agenter for fremmede makter. Anklagen var at vi vil undermine europeisk kultur ved å legge til rette for muslimsk innvandring. I august i fjor kriminaliserte de bistand til asylssøkere som får avslag.

Også akademia er rammet. Nå flytter Central European University fra Ungarn som følge av press fra myndighetene. Universitetet finansieres av den ungarsk-amerikanske filantropen George Soros sin stiftelse. Regimet har nøret opp under en utbredt konspirasjonsteori om jødiske Soros. Anklagen er nøyaktig den samme som mot de ikke-statlige organisasjonene.

Sist ute i Ungarns autoritære vending er opprettelsen av en ny gren av domstolene, som skal dømme om skatt, retten til å demonstrere, offentlige anskaffelser og klager på politiet. Den vil være underlagt Justisdepartementet, som vil gi justisministeren mye å si for hvem som blir dommere og forfremmes, forklarer juristen.

UNE BRATBERG: «Alle snakker om populisme. Om et halvt år er det EU-valg»

– En tåke av hat

– Det skjedde i ly av en tåke av hat, sier Kádár.

Etter «flyktningkrisen» i 2015 har regjeringen kjørt en kampanje som stempler flyktinger som terrorister som truer ungareres kultur og arbeidsplasser – og aktører som hjelper dem som medløpere. Samtidig bor det knapt muslimer i etnisk homogene Ungarn.

– Gjennomsnittsungareren har ingen kollega eller skolekamerat som får den til å innvende: Men sånn er ikke han eller hun. Det er lett å skape frykt.

Derfor aksepterer også velgerne korrupsjonen under Orban, mener Kádár:

– De ser det som prisen for sikkerhet. I tillegg har ungarere tradisjon for å være reserverte, så lenge myndighetene ikke griper direkte inn i deres liv.

LES OGSÅ: Demokratiet er under angrep

– Ungarn er Europas laboratorium

– Ser vi samme tendenser som i Ungarn ellers i Europa?

– Ja. Ungarn er på et vis et laboratorium. Andre land kan tenke at hvis de slipper unna med det, kan vi også.

Etter et deprimerende foredrag tar Knut Arild Hareide ordet og viser til debatten om høyrepopulisme i Europa:

– I Norge er det heldigvis annerledes. Vi anerkjenner at meningsmotstanderen har samme mål – det beste for landet. Men jeg synes jeg så slik retorikk da vår tidligere justisminister gikk ut og sa at Arbeiderpartiet bryr seg mer om terroristene enn folkets sikkerhet. Det er en parallell, men norske partier er ikke som dem i Ungarn, Polen og Italia, sier KrF-politikeren.

LES OGSÅ: Plakater som advarer mot jødiske George Soros dekker Ungarn. Med støtte fra Israel.

– Frihet slipes bort bit for bit

Men noen av de siste to tiårenes debatter i Norge har berøringspunkter med utviklingen i Ungarn:

• På den ene siden diskusjonene om debattklima, høyrepopulisme og innvandring.

• På den andre siden prinsipielle diskusjoner om rettssikkerhet. Sist ut var kritikken om at regjeringens utkast til ny etterretningslov i praksis gir etterretningstjenesten rett til å overvåke nettrafikken til norske borgere – en trussel mot personvern og brudd på prinsippet om at militæret kun beskytter mot fremmede makter.

– I slike debatter kan den som pukker på personvern og maktfordeling oppfattes som unødvendig pertentlig og opptatt av abstrakt prinsipper. Hva tenker du om det?

– Ja, det kan være vanskelig. Hvorfor kan vi ikke godta litt mer overvåkning for vår egen sikkerhets skyld? Du må velge dine kamper, men det du må forstå er at frihet slipes bort bit for bit, sier Kádár.

– Hva er faresignalene vi må se etter?

– Det er to som bør få varsellampene til å blinke. Når politiske krefter begynner å tukle med institusjonene som begrenser regjeringens handlingsrom – selv på et retorisk nivå. Og når man begynner å behandle politiske motstandere som fiender, henfaller til retorikk om at «dere angriper nasjonen eller kulturen». Man må ha et minimum av konsensus og respekt for motparten.

LES OGSÅ: Korsfarer-retorikk i ungarsk valgkamp

Et lyspunkt?

I desember kom derimot et lyspunkt. Fagforeninger og opposisjon tok samlet til gatene etter at regjeringen lovfestet at arbeidsgiver kan pålegge langt mer overtid.

– Fagforeningene begynner omsider å se at de har en rolle. Lovendringen ble kjørt gjennom nasjonalforsamlingen uten tilstrekkelig konsultasjon. Da forstår folk betydningen at rettsprinsipper ikke er noe abstrakt. Demonstrasjonene handlet også om endringen i domstolene, sier Kádár.

– Det har vært stille etterpå. Hva skjedde og er det virkelig et vendepunkt?

– Selskap etter selskap forsikret at de ikke ville implementere loven. Så det har roet seg. Demonstrasjonen viste at om makthavere ikke møter motstand, får tilbakemelding, så tror de til slutt at de kan gjøre alt. Men så oppdager de at det går en slags grense for folk.