Nyheter

Det stormer om Jesus i Flekkefjord

Da en Ap-politiker vitsa om Guds sønn, ble det dårlig stemning. I dag lar vi oss krenke, tidligere tydde vi til religiøse forbud, mener idéhistoriker.

En mann ved navn Jesus har to fiskeskøyter som ligger havarert utafor Flekkefjord. Så langt har de to forlatte båtene kosta kommunen rundt 400.000 kroner. Da formannskapet i Flekkefjord skulle avgjøre om eieren måtte fjerne de to fartøyene, kunne ikke varaordfører Svein Hobbesland (Ap) dy seg:

«Det er mange som venter på at Jesus skal komme, men at han skulle komme på denne måten, var det vel ingen som hadde forestilt seg».

Men den litt sleivete bemerkningen vakte harme hos KrFs representant i formannskapet:

– Uansett hva en selv tror eller mener, så spøker en bare ikke med Jesus eller Muhammed, utdypa Hanne Risvold, førstevara til Stortinget for KrF Vest-Agder, seinere til Fædrelandsvennen.

Hobbesland svarte med å komme med en offentlig unnskyldning.

Til Vårt Land sier Risvold at hun ikke mente å sammenstille Jesus og Muhammed.

– Jeg ville ikke likt at noen hersa med verken Buddha eller Muhammed. Poenget mitt er at vi ikke skal snakke nedsettende om det som er hellig for andre.

LES OGSÅ: Misforsto religiøs satire

Skremmende utvikling

Risvold mener ordvekslingen har blitt en storm i et vannglass. Men hun ønsker uværet velkommen.

– Vi er veldig opptatt av seksuell trakassering for tida. Det er på tide at vi også tar opp at noen snakker nedsettende om det som betyr mye for andre. Det handler om gjensidig respekt og toleranse.

De siste par dagene har det ikke vært fred å få for Risvold. Ikke bare ringer pressen for å piske opp stormen. Hun har også fått en bråte henvendelser på melding og e-post fra folk som mener hun tar vel hardt i.

– Det er mange som har gitt uttrykk for at de synes vi skal få tøyse med Jesus som vi bare vil. Jeg synes det er en skremmende utvikling.

Skifte i ordskiftet

– Når det gjelder religion, er smerteterskelen for satire og blasfemi selvsagt mye høyere i dag enn tidligere. Men forskjellige grupper har ulike oppfatninger av hva som er akseptabelt. Kristelig Folkeparti ble i sin tid opprettet av miljøer som mislikte at det politiske Norge ikke slo hardere ned på blasfemi og spott i offentligheten, sier Haakon Bekeng-Flemmen.

Han er stipendiat i idéhistorie ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på hvordan blasfemi ble forstått i mellomkrigstida.

– I nyere tid er det blitt vanlig at troende møter blasfemi ikke ved å vise til forbud eller teologiske autoriteter, men ved å peke på at den føles sårende. Når det dermed dreier seg om menneskelige følelser, foregår ordskiftet i et rom som deles av både troende og ikke-troende. Denne utviklingen mener jeg vi skal være glade for.

LES OGSÅ: Snur hets og satire til egen fordel

Rein fromhet

Bekeng-Flemmen mener Risvold kanskje er litt gammeldags i sitt syn på Jesus-vitsing, men tror ikke at Hobbeslands unnskyldning viser at vi er på vei mot en offentlighet som ikke tillater at vi tuller med religion. I karikaturstriden på begynnelsen av 2000-tallet sto kampen om hvorvidt pressen skulle overholde et religiøst forbud. At noen bare er skuffa over hva andre sier, er en annen sak.

– Problemet er kanskje at Jesus nevnes i en lystig vending, og at det for noen er i strid med hans hellighet. Det er lang tradisjon for å kreve alvor i omtalen av kristendommen i Norge, men den er ikke akkurat dominerende i våre dager. Det er over 80 år siden Arnulf Øverland ble frikjent for en harselas med kristendommen som får Hobbeslands lille vittighet til å framstå som rene fromheten, sier Bekeng-Flemmen

Krenk, krenk

– Hobbeslands vits befinner seg i en veldig uskyldig ende av skalaen, og det forundrer meg at den blir oppfattet som en krenkende ytring, mener Jonas Jakobsen, førsteamanuensis i filosofi ved UiT, Norges arktiske universitet.

Han ser en dobbelthet i dette krenkelsesbegrepet som etter hvert har blitt så vanlig i ordskiftet. En krenkelse kan være noe dypt, moralsk urettferdig, men også en lettvint måte å avfeie kritikk eller uenighet på.

– Vi skal være forsiktig med å si at å tulle med Jesus er det samme som å tulle med Muhammed. Vi har en lang tradisjon, særlig i Europa og i protestantismen, for å tulle med Guds sønn, mens det har vært konflikter knyttet til latterliggjøring av Muhammed, for å si det forsiktig. I karikaturstriden var et av argumentene for ikke å avbilde Muhammed at det kunne være med på å stigmatisere muslimer. Noe tilsvarende kan ikke hevdes når nordmenn tuller med Jesus.

Må kunne tøyse litt

Jakobsen vil gjerne minne om at toleranse er noe vi finner fram i møte med det vi ikke liker. Det er ikke flott eller høyverdig å være tolerant i møte med noe du synes er fint og flott.

– Hvis du møter noe du ikke liker, og spør deg selv: «bør jeg forby dette?» og du kommer fram til at svaret er, «nei, folk har like vel rett til å si det», da utviser du faktisk toleranse. Etter min mening beveger vi oss i en farlig retning hvis politisk satire ikke skal kunne rommet et element av religiøs satire, mener Jakobsen

Vårt Land har forsøkt å få kontakt med Svein Hobbesland uten hell.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter