– Det koster å holde fanen høyt

Tirsdag sa den russiske utenriksminister Sergej Lavrov til NRK at Russland ikke vil ta tilbake flyktningene som har krysset grensen til Norge, «fordi de har brutt russiske lover». Uttalelsen styrker inntrykket av et iskaldt klima mellom Norge og vår store nabo i øst.

LES OGSÅ: Russland tar ikke tilbake flyktninger

Dårlig naboforhold

– Ja, forholdet er dårlig, bekrefter vår fremste ekspert på diplomati og norsk-russiske relasjoner, forskningsprofessor Iver B. Neumann ved Nupi.

Han mener Russland benytter flyktningkrisen til å demonstrere at det har omkostninger for Norge å kritisere landet for brudd på menneskerettigheter og demokratiske standarder.

– Det vil alltid være en pris å betale når man holder fanen høyt og står på prinsipper om menneskerettigheter. Ingen land liker å bli fortalt at det de gjør er moralsk mindreverdig. Da må vi ikke bli overrasket når de slår tilbake.

Neumann støtter like fullt norske myndigheters klare kritikk av Russlands politikk angående Krim, Ukraina og Syria, samt manglende respekt for folkerett, ytringsfrihet og demokrati.

Ingen overraskelse

Derimot er Neumann forundret over at de samme politikerne nå virker overrasket over at det kommer russiske reaksjoner, etter i lang tid å ha kritisert deres manglende respekt for menneskerettigheter.

– Hva er det for slags tull? Det er som om man skulle bli overrasket over at Kina reagerte mot Norge etter tildelingen av Nobels fredspris til en av landets fremste opposisjonelle. Og når Norge eksempelvis bidrar i krig i Irak og Afghanistan, så kan ikke norske politikere bli overrasket over økt terrorfare og angrep på nordmenn.

LES OGSÅ: Kaster ingen ut av kirken

Bekymringsfull utvikling

Neumann er ytterst bekymret for utviklingen i Russland.

– Helt siden Peter den store da Russland vendte seg vestover, har vi hatt faser der Russland har vendt seg utover, og faser med kalde følelser mot omverden. Nå er Russland inne i en fase der de vender seg innover og omfavner sitt eget.

Han påpeker at Russland siden midten av 1990-tallet har gått stadig sterkere i rette med det som kunne oppfattes som et selvutslettende knefall for Vesten i perioden før og etter Sovjetunionens oppløsning.

– Russland måtte komme seg opp fra knærne og gjenopprette gammel storhet, noe president Vladimir Putin ser som sin viktigste jobb.

LES OGSÅ: Takker Gud for å ha kommet seg ut av Russland

Har falskt selvbilde.

Neumann kaller det som nå skjer i Russland en tragedie. Han sier at Russland har et selvbilde som en stormakt, uten å ha det befolkningsgrunnlag og den økonomiske styrke som trengs for å være det:

– Dermed blir det mye skrik og markeringspolitikk. Det blir dropping av bomber i Syria, snakk om bruk av kjernefysiske våpen, hyppige utfall mot andre land og masse skjellsord, for å få mest mulig oppmerksomhet. Problemet er at en stormakt oppfører seg jo ikke slik. En stormakt bruker sin stille stemme til å si hvordan de vil ha det, og så blir det slik.

– Du beskriver Russland nærmest som et trassig barn?

– Det er ikke formålstjenlig å bruke en slik sammenligning, men det som skjer er trist. Trusler er de svakes våpen. Man tenker at det er bedre med negativ oppmerksomhet enn å bli oversett.

Ønsker sterk mann

Neumann konstaterer at Russland har gått i en stadig mer autoritær retning de siste årene. Han mener Putin blir dyttet i en mer ekstrem høyreposisjon av sin egen befolkning, som åpenbart ønsker seg en sterk leder.

– Det synes å være en utbredt forventning om at Putin skal styre med hard hånd. I dagens Russland er ikke menneskerettigheter og demokrati særlig populært.

– Er det grunn til å være skremt?

– Det er urovekkende at folket slår seg på brystet og synes denne autoritære politikken er så flott. Personkultusen rundt Putin blir bare sterkere og sterkere, og vi vet hva som skjer når maktpersoner blir dyrket og genierklært på en slik måte. Da fortsetter de å gjøre ganske aggressive ting, som å invadere andre land til tross for sikkerhetsgarantier.

Må sette hardt mot hardt

– Er debatten om å ruste opp Norges forsvarsevne på sin plass?

– Helt klart. Jeg synes det var en god idé å trappe ned vårt nærvær i nord utover 1990-tallet da Russland ikke var noen reell trussel, men når de nå igjen opptrer aggressivt og utvider sine territorier, så må vi handle deretter.

– Hva blir konsekvensene av Russlands mer autoritære retning?

– Konfrontasjon. Da må Norge og andre land være klare, for Russland er nå et ekspanderende og aggressivt land, slik vi har sett på Krim og i Ukraina. Det betyr at vi må være klare til å møte hardt med hardt.

LES OGSÅ: Erna varsler fremstøt mot kirkeasyl-ordningen

Kan bli langvarig isfront

Den nye isfronten illustreres ved at det tidligere så løfterike Barentssamarbeidet mellom Russland og Norge, har ligget brakk de siste årene. Neumann tror det vil fortsette slik.

– Norge har ingen interesse av formelt å avvikle dette samarbeidet, men vi må ikke ha noen illusjoner om at det vil bedre seg.

Han tror det kalde forholdet mellom Russland og Europa, inklusive Norge, kan bli langvarig.

– Men på sikt vil plutselig noe skje. Ikke i morgen eller de nærmeste fem årene, men russisk historie er entydig: Hver gang landet lukker seg inne, og man etter hvert ser at andre land rykker fra mens Russland stagnerer og står stille, så får man panikk og prøver noe nytt. Men det kan ta lang tid før den reaksjonen kommer, sier professor Iver B. Neumann.