Det har aldri vært lavere andel fattige

Tallene er usikre, men de siste beregningene fra Verdensbanken viser en gledelig stor framgang de siste årene. For første gang i historien blir det anslått at færre enn én av ti lever i dyp fattigdom.

Kraftig byks

Den kraftige 
bedringen skjer til tross for at Verdensbanken i sine siste ­
beregninger har oppjustert fattig­domsgrensen med 50 prosent, fra 1,25 dollar til 1,90 dollar om dagen. Her er anslagene:

• For 10 år siden levde 1,4 mil­liarder mennesker i dyp fattigdom, med mindre å rutte med enn 1,25 dollar dagen.

• I 2012 var dette sunket til 900 millioner. Mye av framgangen skyldes sterk økonomisk vekst i Kina, og tildels i India.

• I 2015 er Verdensbankens ­anslag 700 millioner ekstremt fattige, og da med 1,90 dollar om dagen som ny fattigdomsgrense.

LES OGSÅ: Mange er fortsatt sultne, men det går fremover

Borte innen 2030

De nye, bære­kraftige utviklingsmålene 
som nylig ble vedtatt i FN har som mål å utrydde all ekstrem fattigdom innen 15 år. Det er ­ambisiøst, men ikke umulig, mener utenriksminister Børge Brende (H):

– Det vil bli veldig vanskelig og komplekst, men vi skal greie å nå målene, på samme måte som vi klarte å oppfylle FNs tusenårsmål om å halvere ekstrem fattigdom innen 2015. Mange hevdet at FNs daværende generalsekretær Kofi Annan var helt på jordet da det målet ble vedtatt, men de tok skammelig feil, sier en optimistisk Brende.

Den største utfordringen blir Afrika sør for Sahara, der framgangen går mye langsommere enn i store deler av Asia. Fordi folkeveksten er svært sterk, økte faktisk antallet ekstremt fattige i Afrika fra rundt 375 millioner ved årtusenskiftet, til nær 390 millioner i 2012.

LES OGSÅ: Skal kartleggje barnefattigdom

Afrikas kamp

Afrikas langsomme bedring vekker bekymring. Utenriksminister Brende kaller det paradoksenes kontinent. Han sier at det bildet av Afrika som håpløshetens kontinent han vokste opp med har endret seg på viktige områder de siste årene:

– I dag er sju av de ti raskest voksende økonomiene i verden afrikanske land. Flere er i ferd med å ta steget fra fattigdom til mellominntektsland. Men dessverre ser vi i denne regionen, som i Midtøsten, lommer av dyp fattigdom og konflikt. Dersom ikke konfliktnivået blir redusert, frykter jeg at vi heller ikke vil nå de nye bærekraftsmålene, slik land med langvarig konflikt heller ikke har nådd FNs tusenårsmål, sier Brende.

Han mener det er avgjørende å satse sterkere på forebygging av konflikt.

– Økt innsats for å skape fred og forsoning er kanskje det ­viktigste bidraget til å nå de overordnede målene om å fjerne all fattigdom innen 2030.

LES OGSÅ: – Trenger ­revolusjon for å nå målene

Mye gjenstår

Verdensbankens Global Monitoring Report 2015/2016 roser framgangen der antallet ekstremt fattige er ­halvert på 10 år. Den mener det likevel er uholdbart at 700 ­millioner fortsatt må leve i så dyp nød. En ekstra bekymring er at de fattigste også får en mye ­mindre andel av felles­goder som utdanning og helse av god ­kvalitet.

Leder Erik Solheim i OECDs bistandskomité mener det er en oppsiktvekkende bragd at ­verden har redusert fattigdom med to tredeler på 20 år, mye takket være Kina.

Han er en utviklingsoptimist, men advarer om at det blir en langt tyngre kamp å nå de siste 
700–800 millioner som nå er ekstremt fattige, mange av 
dem i land med mye vold og ­konflikt:

– Vi klarer det aldri uten å ­sette inn vesentlig mer ressurser. 
Og vi kan ikke bare satse på privat vekst; bistand vil fortsatt være avgjørende for å nå de aller ­fattigste. De tyngste å hjelpe ut av fattigdom gjenstår, som ­kvinner og fattigbønder på landsbygda, funksjonshemmede, urfolk og etniske minoriteter, sier Erik Solheim.